Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Norsk billedvev gjennom 400 år. Av Helen Wright Engelstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Helen Wright Engels t ad
Putetrekk fra Gudbrandsdal.
Midten av i6oo-årene.
konturlinje gjør at figurene tegner sig
skarpt mot bakgrunnen. Rent teknisk er
det også stor forskjell på de europeiske
tapisserier og de norske billedtepper, som
er utført i den middelalderske hakketeknikk.
Alle linjer, parallele med renningstrådene,
blir her takkete eller om man vil får
sikksakk form, og dette virker naturligvis igjen
inn på billedgjengivelsen. En kan mulig
si at den norske billedvev er ubehjelpelig
og primitiv. Hvad det tekniske angår er
dette helt riktig. Det er et langt sprang fra
veven på en norsk bondegård høyt oppe i
en fjeldal og til de langt mer fullkomne
vevgreier en betjente sig av ved de store
europeiske verksteder. Og når det gjelder
den kunstneriske utformning er det en
himmelvid forskjell på et rikt miljø
omkring verdenskjente malere som Rafael
eller Rubens og deres elever som tegnet
kartongene til de store europeiske tapeter,
og så de trange forhold i vårt isolerte
bondesamfund. Det er som å sammenligne
selve solen med en stille tindrende stjerne.
Hver ting må bedømmes ut fra sine
forutsetninger. I komposisjon og fargevalg har de
norske veversker forstått å gi sine motiver
en særegen dekorativ kraft, lett fattelig og
av stor kunstnerisk verd for oss moderne
mennesker. En kan diskutere om
vever-skerne ikke har villet eller ikke har evnet å
gjengi perspektivisk dybde, akkurat som
man kan diskutere om moderne kunstnere
ikke kan eller ikke vil tegne naturalistisk.
Konklusjonen er individuel.
Norsk billedvev har en renessanse i siste
halvdel av 1500-årene. Den frodige
nyskapende kraft varer 1600-årene ut. I
1700-årene og helt inn i 1800-årene kan en
følge tradisjonen, men billedveven er ikke
lengre så livskraftig. En arbeider mest med
gammelkjente motiver, som ofte er i
opløsning. Sjelden kommer noe nytt til. Først
med de moderne vevninger innledes en
ny æra.
Den spontane opblomstring i
1500-årene skylles en lykkelig kombinasjon av
Detail av billedtepp e fra
1600-ärenes begynnelse.
De små damer i 150o-tallets drakt med
perlestrikket lue og pipekrave.
368
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
