Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Harriet Backer 1845—1945. Av Else Christie Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harriet Backer 1845—1945
Fra Stange kirke.
Nasjonalgalleriet, Oslo.
de var vakre, — men fordi hun her
opplevde mennesket i ærbödighet overfor det
store. De fleste av hennes kirkeinteriörer
har figurer, ofte er de med i en hellig
handling som barnedåp og altergang. Dette
gir motivet en åndelig dimensjon som
virker inspirerende på hennes kunstneriske
fantasi. Figurene tegnes med en umåtelig
enkel og varsom karaktergiving, blottet
for ytre effekt, og helt uten sentimentalitet,
og de går inn i helheten og underordner sig
hennes kunstneriske vilje.
Hennes kunst utviklet sig langsomt, men
med stor konsekvens. Etter den lykkelige
barndom i et gjennemkultivert miljö,
kommer de mange studieår uten de
forstyrrelser som vor rastlöse tid lett drar
med sig. Nu spör man en kunstner om han
ikke snart skal ha utstilling, det vil si
en 30 billeder minst; Harriet Backer var
glad når hun etter flere års arbeide hadde
ett billede ferdig til å sende til
Höstut-stillingen. Hennes kolleger var nok
oppmerksomme på henne, men for publikum
spilte hun en liten rolle helt til hun var
kommet langt opp i årene. Hun deltok
aldrig offentlig i avispolemik og
diskusjoner — selv om hun hadde sine meget
bestemte meninger, og i samvær kunde gi
rammende uttrykk for dem. Da noen
engang spurte henne om hun ikke interesserte
sig for kvinnesaken, svarte hun: »Jeg synes
jeg tjener kvinnesaken best ved å
konsentrere mig som en mann.» To ord hun stadig
gjentok for sig selv var: »Konsentrasjon,
— resignasjon», —• og få har vel levd etter
dem som henne.
(i Harriet Backer var klassikeren blandt
vore malere, den vi kan bygge videre på.
Ved en sammenligning med Edvard Munch
skulde forskjellen i type være særlig tyde-
269
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
