Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Harriet Backer 1845—1945. Av Else Christie Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Else Christie Kielland
lig. Harriet Backer murte sine billeder opp,
forberedte og forberedte for tilslutt å sette
inn i fuld kraft med stor dristighet det hun
gjennem hele arbeidet hadde gjemt i sit
hjerte som den störste hemmelighet.
Edvard Munch malte fra sig sine syner med
rent eruptiv kraft. I geologien taler man om
sedimentære og eruptive bergarter,
lag-dannete og vulkanske, — og de to motsatte
typer kunstnere kan meget godt
karakteriseres med disse geologiske betegnelser.
Etter Jens Thiis’s definisjon er en
klassiker »en kunstner som er så særegent skapt,
at sinnets egenart og evnenes fordeling
frembringer det fuldkomment likevektige,
harmoniske resultat». Gjennem den franske
skole var det klassiske drag ved Harriet
Backers kunstnerbegavelse blit utviklet og
styrket. Men det var også i hennes sind
noe paradoksalt og fantastisk, som egget
henne til å ta fatt på oppgaver så uklassiske,
eller rettere ukonvensjonelle som vel mulig.
Netopp den alt overströmmende frodige
bondemalingen, det uredde og samtidig
barnslige i Opdalkirken, dekorert på hver
kvadratcentimeter, — et utslag av en
fantasi fjern fra klassisk skolering, betok
henne, egget henne. Også det vilde hun
mestre, og kjempet der i en årrekke! —
Lyset kommer inn fra siden gjennem ganske
små vinduer, delvis högt oppe fra veggen
og treffer i de forskjellige plan innover i
rommet både menneskene som sitter der
inde i helligdommen, og træverket som med
sin rike dekorasjon representerer liv og
skjönhet for egen regning. Det flammer og
lever i ornamentikken og gir uendelig
spillerom for hennes fantasi. Det röde
smeller som trompetstöt, det blå er klareste
potteblått. Hun skriver i et brev derfra
1907: »Der er mörkt i kirken og iskaldt,
og der hamres over mit hode, og planker
styrter ned med et forfærdelig brak.
Allikevel er ikke reparationene saa rent
hindrende som jeg fryktet. Sandt at si tænker
jeg bare paa det ravgale perspektivet med
den skjæve bygningsmaate, der allike vel
virker fuldkommen harmonisk, höitidelig
og rolig trods rosemaling paa hver liten
flek.» Denne begeistring for det ravgale
som likevel virker harmonisk siger umåtelig
meget om arten av hennes eget sind.
Hvad man kalder produktiv var Harriet
Backer ikke, — men få har arbeidet som
henne. Og alle hennes billeder var
væsentlige, — og de er alle gode. Hun har aldrig
kunnet leve av sin kunst, og da hun ingen
formue hadde var ökonomien ofte
vanskelig. Dette var kanske medvirkende til at
hun begynte malerskole, först sammen med
Christian Krohg, så med Eilif Petersen,
siden med Wentzel og så alene. Hun holdt
selv ut i 10 år og var enestående mot sine
elever. Hun hadde en makelös evne til å
se og slå ned på det gode, om det var aldrig
så litet, i et ellers ufuldkomment billede,
så den unge elev svulmet av glæde. Ut
fra dette kritiserte hun så med ubönhörlig
konsekvens helheten, og man gikk derfra
og forstod noe nytt om malerkunstens
væsen hver eneste gang. At hun hadde
syn for de enkelte begavelsers egenart og
respekt for den, viser en uttalelse om
Nicolai Astrup. Han kom som ung gut til
henne fra Vestlandet med sine merkelig
modne og særprægete billeder, og Harriet
Backer fortalte senere at hun med en gang
tenkte: »Her gjelder det at han ikke lærer
for meget av mig, og jeg ikke for meget
av ham.» Harriet Backer står hele livet
som selve samvittigheten for den som har
vært hennes elev. »Jeg har ikke hat en
elev som ikke har hat talent», pieide hun
å si, »det er ikke talent det kommer an på,
men karakterens vederheftighet.»
Harriet Backers overlegne syn for andre
kunstneres egenart kom til stor nytte i et
tillidsverv som hun hadde i en årrekke,
som medlem av Nasjonalgalleriets
inn-kjöpskomité. Av hennes brever kan vi se
hvor alvorlig hun gikk opp også i denne
oppgave. Og når hun så mötte det virkelig
270
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
