Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Peter Dass 1647—1707. Av Francis Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Francis Bull
levende, hver i sitt land, — levende slik at
deres verker leses av det ene slektledd etter
det andre, og at deres skikkelser tegner seg
for oss i store, klare drag, anskueliggjort
både gjennom deres egne ord og av
samtidige og senere tiders kunstnere. Disse to er
den danske kongedatter Leonora Christina,
forfatterinnen av det berömmelige
memoarverk »Jammers Minde», og den norske
dik-terprest Petter Dass, som skrev »Nordlands
Trompet», »Katekismussange» og en hel del
andre åndelige sanger og verdslige viser.
Vi feiret i Norge i 1947
trehundreårsmin-net om Petter Dass’ födsel, og jubileet ga
håndgripelige beviser på hvor levende både
han selv og hans diktning er for oss
nord-menn den dag i dag. At det ble utgitt et
frimerke med hans bilde på, og at det ble
holdt en höytidelighet på hans hjemsted
Alstahaug i Nordland, sier kanskje
forholdsvis lite; men når forskjellige forlag i
alle Norges tre störste byer var villige til å
markere jubileet, vitner det om at de trygt
regnet med at Petter Dass stadig
interesserer et publikum: På Fr. Bruns forlag i
Trondheim utkom en Petter Dass-biografi
av E. Muribö, med den talende undertittel
»en folkebok»; på J. W. Eides forlag i Bergen
utga dr. Harald Beyer en ny og staselig
utgave av Petter Dass’ Katekismussange,
og det samme Bergensforlag har æren for en
flott og nydelig utstyrt bok hvor Petter
Dass’ liv og virke ble belyst fra forskjellige
sider, av vår litteraturforsknings nestor,
dr. Just Bing, fhv. riksantikvar dr. Harry
Fett, forfatteren Carl Schöyen og den
lovende unge litteraturhistoriker dr. Hans
Midböe. I Oslo sendte professor D. A. Seip
ut på Aschehougs forlag en revidert utgave
av Petter Dass’ hovedverk »Nordlands
Trompet», og dr. Midböe utga hos
Gyldendal en videnskapelig solid, grundig og
ver-difull Petter Dass-biografi, med åtskillig
nytt stoff og mange nye synspunkter.
Dess-uten skrev biskop Berggrav i »Kirke og
kultur» en stor og ypperlig artikkel 0111
»Kristensangeren», — for ikke å tale om alt
det som avisene inneholdt om Petter Dass i
anledning av jubileet.
I sin egen levetid hadde Petter Dass
aldri hatt noen giede av forlag og
trykkerier; tross mange forsök oppnådde han,
såvidt vi nu vet, ikke å få trykt mer enn et
eneste lite dikt, »Den norske Dalvise»; men
etter hans död oppdaget både Bergenske og
Köbenhavnske bokhandlere at hans
diktning kunne höre til bestsellerne. Av
»Katekismussange» kjenner vi 25 utgaver, og av
»Aandelig Tidsfordriv eller bibelske
Vise-Bog» 29 eller 30. »Nordlands Trompet»
hadde lenge sirkulert i avskrifter, men utkom i
bokform först en menneskealder etter
forfatterens död; den er nu alt i alt kommet i
22 utgaver, derav 15 i de siste 100 år.
Når nordlendingene i gamle dager kom
til Bergen i nordfar-stevne, spurte de gjerne
hos bokhandleren etter »Herr Petter-dikt»,
— ånnen lesning brydde de seg ikke om.
Herr Petter-dikt ble forresten ikke bare
lest, men også sunget og lært utenat: det er
opptegnet flere folkemelodier til hans viser
og sanger enn til alle andre navngitte norske
dikteres vers tilsammen, og jeg har selv
som ung gutt hort husmenn og fiskere på
Helgeland formelig kappes om å sitere hans
diktning.
Da Petter Dass döde i 1707, satte
nordlendingene to mörke lapper i seilet på
Nord-landsjektene, og det sorgetegnet ble brukt i
mange jekteseil helt til langt ut i det 19.
århundre, heter det. Og i folkefantasien og
sagnene levde herr Petter videre; han ble
hovedtypen på den myndige lutherske
predikant som »kunne mer enn sitt fadervår»
og hadde mot og humör til å biksle fanden
selv og narre de onde makter. Fra sagnene
om ham har Gustav Vigeland hentet
motivet til sitt utkast til et Petter
Dass-monu-ment, —• et av höydepunktene i Vigelands
kunstnergjerning.
Men hvem var han da i virkeligheten,
denne dikterpresten, og hvorfor er Petter
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
