Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Peter Dass 1647—1707. Av Francis Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Petter Dass
Dass og hans diktning mer levende idag
enn så å si hele hans nordiske samtid?
Hans far, Peiter Don Dass, var skotte av
födsel, men kom som ung, sammen med sin
söster, til Bergen, hvor de formodentlig
hadde slekt. Senere slo han seg ned på
Helgeland som forretningsmann, og ble
inngiftet i en av de mektigste ettene der.
Petter Dass mistet tidlig sin far, og moren
giftet seg på nytt; gutten ble da anbragt
hos en moster i Namdalen, kom siden på
skole i Bergen, og slet seg igjennom et par
trange og fattige studieår i Köbenhavn, för
han for alltid vendte tilbake til sin födebygd
Alstahaug på Helgeland. Her var han först
huslærer i en prestefamilie og senere
»hus-kapellan», men inntektene var usle, og hans
håp om forfremmelse ble skuffet gang på
gang. I disse trange ventetider begikk han
»leiermål» med sin forlovede, för de var
blitt lovformelig gift, og enda han
opp-nådde myndighetenes tilgivelse for denne
ikke sjeldne synd, så det ille ut for hans
karrière, og han kjente seg lenge bitter over
å være utfattig og förbigått. I 1681 begynte
lykken endelig å bli ham mindre »ublid», idet
han ble utnevnt til residerende kapellan, og
åtte år senere nådde han sitt livs önskemål
og ble sogneprest til Alstahaug, det störste
og rikeste kall i hele det nordlige Norge.
Selv om senere en skipsulykke gjorde et
sterkt skår i hans rikdom, kunne han fra
nu av leve »som en herre» og utfolde all
den gjestfrihet og veldedighet som hans lyst
sto til.
Dr. Midböe har i sin bok gitt en
fortreffe-lig påvisning av Petter Dass’ samhörighet
med sin tids europeiske barokkpoesi og
hans tilknytning til sin ungdoms læremestre
i dansk diktning, Arreboe, Lyschander, og
fremfor alt Bording. Men forbildene gir
bare enkelte utgångspunkter; nettopp
brytningen mellom den europeiske
litteratur-bakgrunn og den nære nordlandske
virke-lighet, danner — som Midböe sterkt
frem-hever — et vilkår for Petter Dass’ egenart
Gustav Vigeland. Petter Dass
maner dr au g en ned i sjöen.
som dikter. Han kan i et av sine få latinske
vers med full rett hevde at han alltid er
seg selv:
Sum, fueram, fiam, sum Dassius unus et idem.
På portrettet av ham — Norges förste
egentlige dikterportrett — synes
hakepartiet og underlepen å vidne om myndig
viljestyrke, og vi kan lett tenke oss at en mann
203
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
