Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk teater. Av Hans Lyche
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hans Lycke
Else Heiberg i »Helt siden
Para-dise t».
skal dekke hans ångst. Letar en etter en idé
i »Siste båt» blir en til slutt stående ved
direktör Gilbert hvis diktatormentalitet ikke bare
virker demoraliserende på det isolerte
sam-funnet han föler seg som förer for, men også
på ham selv.
Også på Det Nye Teater blev Jean Anouilh
spilt, her »Eurydike», bygd på det
klassisk-greske kjærlighetssagn og fylt av forfatterens
»svarteste» livs- og menneskekunnskap men
også med store poetiske skjönnhetsverdier.
Disse kommer kanskje sterkest fram hvor
den mystisk allmektige Henri gir de to döde
tilbake til hverandre. Etter dypsindige
refleksjoner mellom dem om hva levd liv, talte
ord, möter med andre mennesker og tidligere
handlinger, etterlater seg i et menneskesinn,
gripes Eurydike av angst for at hennes
tidligere liv har gjort henne uverdig til Orfeus’
kjærlighet. Hun flyktar fra ham og blir drept
ved en trafikkulykke. Hans usle far har gitt
Orfeus en så vemmelsevekkende leksjon om
hvorledes livet kunde forsimplet og uthulet
selv en kjærlighet som hans til Eu^dike, at
han frivillig går i döden, ledet av monsieur
Henri. Denne vil gjenforene de to döde på
den betingelse at Orfeus skal tro på at
Eury-dikes kjærlighet til ham har gjenskapt hennes
engang rene, uskyldsklare sjel. Han har jo
selv ment at ærlige tilståelser er som
skriftemål, der gir skyldfrihet. Men Eurydike har
feigt holdt tilbake en siste tilståelse om et
uverdig erotisk forhold til sin
skuespiller-trupps kyniske impresario, og denne
forlanger nå Orfeus med en opprivende
liden-skap. Han består ikke proven, og Eurydike
glir tilbake til dödsriket. Det var en opplevelse
å fölge Jens Gunderssens spill som Orfeus,
fra den melankolsk slöve resignasjon under
violinspillet för mötet med Eurydike til den
tindrende nye livsglede i forelskelse og
kjær-lighetslykke og den sluttelige smerte over
tapet av henne. Debutanten Ingrid Ovre
tegnet biidet av Eurydike klart og
inntrengen-de, men uten hel poetisk inspirasjon og den
sensuelle mykheten som skikkelsen krever.
I. B. Priestley selv kailer »Helt siden
Paradiset» for »en instruktiv underholdning med
hovedvekten på kjærlighet og ekteskap».
Priestley er jo en eksperimentator som med
spekulasjoner over tidens og relativitetens
problemer i menneskers skjebnespill har sökt
nye uttrykksmåter i teaterdiktning. For å
være veileder i hans teoriers labyrinter kan
kritikeren ha fölt behov for evne til minst
firedimensjonal tenkemåte. Selv her i den
komedieaktige underholdning står bak
skikkelsene — som en bunnlös dybde —■ selve
tidsproblemet. De opplever sitt »lille nu»,
öyeblikkets nutid, mot avgrunnen i »det
store nu», selve evigheten i varighetsbegrepet
»tid». Forfatteren opererer også med ideen
om maskulin paralleltenking mot feminin
impuls. Men da en teateropplevelse först og
fremst må komme gjennom öye og ore er
det jo nok å fastslå at med sin episode-teknikk
gir forfatteren en smidig og lettfattelig form
til en åndfull, vittig og almengyldig
menneskeskildring. I sprang fra opptrin til opptrin,
hvori personene kommer i stadig ny
belysning, innprentet forfatteren oss en alvorlig
ment lære til lösning av våre lykkeproblemer
i kjærligheten og ekteskapet. Men han er en
elskverdig moralist, meget fornöyelig og meget
av en romantiker. Han tror nemlig at ved å
erkjenne våre feil og misgrep kan vi også rette
på dem og oppnå full lykke i vår nye visdom.
I revyaktige forkledninger tegner Else Hei-
380
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
