Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Norsk folkemusikk. Av Olav Gurvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Olav G ur v in
også mest utpreget i kystbygdene hvor
folket månge steder har hatt døden for
øynene i sitt daglige virke på havet og
under og i de stupbratte fjellsidene.
Og her kommer vi inn på hva det kan
være som skiller norsk folkemusikk fra
nabolandenes. En kan ikke nekte for at en
god del av folkemusikken er felleseie for
forskjellige folk. En møter omtrent det
samme i hele Norden, til dels også ennå
lenger borte, i Tyskland, Polen og Ungarn,
ja enkelte mener til og med å ha funnet
likskap i indisk folkemusikk. Det kan også
hende at enkelte musikalske
uttrykks-midler som vi nå regner for å være
sær-norske, tidligere også har vært felleseie. De
har bare holdt seg lenger i Norge på grunn
av at folket bodde så avstengt. Men forskjell
er det nok. Professor Hammerich i
Köbenhavn karakteriserte de tre lands
folkemusikk på følgende måte: den danske er
som en rett strek, den svenske som en
bølgelinje og den norske som en siksaklinje,
en sammenlikning som kanskje kan ha noe
for seg iallfall for instrumentalmusikkens
vedkommende, for danseslåttene. For
vo-kalmusikken er det vanskeligere å finne
karakteristiske kjennemerker. Det store
problem blir da: hva er det egentlig som er
spesielt norsk i vår folkemusikk? Er det
mulig å finne vendinger som kommer
igjen så ofte at de gir vår folkemusikk et
særpreg? Melodibevegelsen c-h-g i C-dur
kan en kanskje kalle Griegs musikaliske
visittkort. Han bruker den svært ofte. De
samme intervaller har også Halfdan Kierulf,
og de forekommer ofte i norsk folkemusikk.
Og til tross for at en slik framhevelse av
kvinten i melodiene er typisk også for
andre lands folkemusikk, er det mulig at den
er å finne oftere hos oss enn andre steder.
Slike problemer kan en kanskje komme
nærmere inn på livet ved å undersøke
melodivarianter, og et utmerket materiale for
dette gir Kingo-toner som Ludvig
Lindeman i 1848 skrev ned i Valdres og som dr.
O. M. Sandvik gav ut for noen år siden.
Disse Kingo-toner er mest en omforming
av melodier i dansken Thomisøns salmebok
som kom ut i 1569. Disse melodiene har i
over 200 år holdt seg levende i Valdres og
har tilpasset seg den melodiske stilform som
bygdelaget har skapt. De er rytmisk og
intervallisk omformet og har fått melismer
slik at de nesten ikke er til å kjenne igjen.
Hvis en sammenlikner disse omlaginger
med originalmelodiene skulle det være
mulig å trekke fram de særmerker som er
kommet til og som da skulle være typiske
for den musikalske sangstilen i dette
bygdelag. Noe liknende er det kanskje også mulig
å gjøre med den vestnorske slåttemusikken.
Det er visse likhetstrekk i melodiføringen
mellom denne og den skotske
sekkepipe-musikken, og dette skulle kunne danne
grunnlag for en liknende sammenlikning.
Slike sammenlikninger kan til og med føres
videre. En kan ta for seg varianter av
folkemelodier fra forskjellige steder i Norge og
finne fram de karakteristiske trekk for de
forskjellige bygdelag og ved det muligens
være i stånd til å fiksere dialektforskjell
innenfor folkemusikken. Slik undersøkelser
ville være av stor betydning for
komponis-tene som nettop øser av folkemusikkstoffet,
og det kunne hjelpe dem til lettere å finne
det særegne norske tonefall.
Et annet viktig problem er rytmikken i
slåttemusikken. En hører rett som det er
sagt at hardingfeleslåttene har slik en
ubestemt rytme; for et uøvd øre kan det
til og med være vanskelig å avgjøre
takt-arten f. eks. i en springar. Dette or også lett
förståelig fordi rytmen er blitt stilisert og er
blitt et kunstnerisk uttrykksmiddel.
Spille-mennene tramper gjerne takten til spillet.
I hallingen f. eks. markerer de da todelt
takt. Mot denne todelingen forskyves
rytmen og det er ikke nok med at en får en
stadig synkopering, men endog synkopen
forskyves slik at den ikke alltid faller på
samme sted, men til dels senere eller tidli-
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
