Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Hugo Lous Mohr’s dekorasjoner i Oslo Domkirke. Av Ole Rönning Johannesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ole Rönning Johannesen
Foto: Mittet & Co.
Kristus i universet, detalj av korf eltet.
en bredde som har gitt det en særstilling
i nordisk kunst. Det store gjennombrudd
skjedde med Axel Revolds frescer i
Bergens Börs i begynnelsen av 1920-årene et
arbeid som har vært epokegjörende i norsk
romutsmykning, og som også har gitt
impulser til vår kirkelige romkunst.
Kirkemaleriet må nödvendigvis fölge andre lover
enn den profane romkunst, og Hugo Lous
Mohr er den som har æren av å ha banet
veien for det moderne veggmaleri med
religiöst innhold. Det skjedde i
Johannes-kirkens menighetshus i Bergen som han
tok fatt på samtidig som Revold fullförte
sine Börsdekorasjoner. Derved kom Mohr
med i förste rekke blant våre
monumentalmalere, og hans betydeligste innsats besto
i at han fullstendig bröt med den kirkelige
tradisjon og löftet det monumentale
kirkemaleri ut av gammel formtvang og
stivnede ikonografiske formler. Mens Revold
systematisk bygget sine bilder opp over de
rent formale skjönnhetsverdier, sökte Mohr
fram til en sterk og uhemmet subjektiv
uttrykksform, idémessig sett nær beslektet
med Henrik Sörensens gripende religiöse
visjoner fra samme tid. Mohr utviklet i disse
årene en harmonisk linjekunst, vakkert
stemt sammen i sterke, lysende farger, ofte
med innslag av en ekstatisk middelalderlig
ekspesjonisme hvor farger av Griinewaldsk
intensitet kunne dukke opp.
I begynnelsen av 1930-årene utförte han
sin neste store kirkeutsmykning i Volda nye
kirke på Sunnmöre. Her er linjene blitt
roligere og bevegelsen mere dempet,
uttrykks-styrken har han i behold, men han viser
större ökonomisering av virkemidlene. Her
hadde han funnet en form og en
framstillingsmåte som dekket det religiöse
innhold, og han hadde hostet nyttige erfaringer
som kirkekunstner.
Hugo Lous Mohr stod således ypperlig
rustet til sin neste oppgave,
takdekorasjo-nene i Oslo Domkirke, den störste og
vanskeligste oppgave noen norsk
kirkekunstner har fått tumle med. Planene forelå
ferdige i 1933, og han hadde da tenkt seg
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
