Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Hugo Lous Mohr’s dekorasjoner i Oslo Domkirke. Av Ole Rönning Johannesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hugo Lous Mohr’s dekorasjoner i Oslo Domkirke
Foto: Mittet & Co.
N adv er den.
at oppgaven måtte fordeles på flere
kunstnere, men han oppdaget etterhvert at
arbeidet fordret en kunstnerisk enhet som bare en
enkelt mann kunne makte. Det store verk
ble påbegynt i 1936, og först i mai 1950
kunne en fjerne stillasene fra den 1 500 m3
store takflaten.
Kirken er en hvelvet korskirke av
enkleste form. Veggene er rene og hvitkalkete,
begrenset oventil av en framspringende
gesims som löper ubrutt gjennom hele
kirkerommet. Vegg og tak blir således skarpt
atskilt, og taket deler seg naturlig i tre
hovedfelter hvor den kunstneriske
utsmykning konsentrerer seg, over endeveggen for
de to tverrskip og over alterveggen i öst.
I Mohr’s veldige billedcyklus er kirkens
credo det sentrale motiv, og
utgangspunktet tar han i trosartiklenes idéinnhold,
idet han samler artiklenes hovedinnhold
over tverrarmenes endevegger med
framstillinger av Faderen, Sönnen og Den
Hellige Ånd. Fra toppunktene i disse felter
går det lysende linjer fram til midtpunktet
i takfeltet. På den måten deler Mohr
takflaten opp i klart atskilte deler for å samle
den billedmessig fortellende handling nederst
langs gesimsen, mens selve himlingen blir
löftet opp av et lett abstrahert, dekorativt
mönster som knytter billedrekkene sammen
og som ikke virker forstyrrende på tilskueren.
Ved denne avgrensning av billedfeltet
kommer således selve billedframstillingen til å
fylle den del av taket som menigheten ser
fra en naturlig synsvinkel uten å
distrahere slik som barokkens og rokokkoens
kunstferdige takdekorasjoner. Himlingens
fine spinn av dekorasjoner er i og for seg
helt abstrakt, försåvidt som det ikke
forestiller noe eller bærer noe bestemt
innhold, men på samme tid knytter det
billed-feltene idémessig sammen, og glir helt
naturlig inn i den dekorative enhet. En må
uvilkårlig tenke på kontrapunktikkens
strenge logikk, og det ornamentale
takmönster er i sin idé nær beslektet med
musikkens fuga-form, med barokkens store
Sebastian Bach.
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
