Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Ords lysning. Av Ellisiv Steen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ords lysning
det lille mysterium som speiler det store —■
menneskets del i naturens fornyelsesmakt
biir til religion og evighetshåp for diktere
som har forkastet den dogmatiske
kristendommen. Det er samtidig noe av barnets
fabuleringsevne og dikterens høyspente
tanke i de skjønne linjene av Olaf Buils
vårdikt »Vigilie»:
Hvad kan vel aarets store herre mene
med denne blaa kontur, han fint befølger
langs hver en kvist paa trærnes glasne stammer,
saa havet samlet i et blaa-lys bølger?
Tilvænner han de vintervalne grene
med drømte tyngder, førend somren kommer —■
og ser, om trær, som- kunde vintren bære,
har evnen til at bære frem en sommer?
I begge de to sprogformene får prismet
stadig flere fasetter, det norske spiller i nye
og nye lysbrytninger. Wildenwey,
Reiss-Andersen, Øverland og Nordahl Grieg
bærer riksmålstradisjonene videre til den
yngre generasjon — Louis Kvalstad, Inger
Hagerup, Einar Skjæraasen og Emil Boyson,
for bare å nevne noen få. —■ Olav Aukrust,
Kristoffer Uppdal og Tore Ørjasæter gir
arven fra Aasen, Vinje og Garborg videre
til lyrikere som Aslaug Vaa, Halldis Moren,
Jakob Sande og mange andre.
Bredden blir etterhånden så stor at
utvalget av den enkelte nødvendigvis må bh
snauere. Storparten av lyrikerne fra siste
del av 1920-årene lever fremdeles, mange
av dem gir stadig nytt, og antologien fører
over i den levende strøm av nyskapt lyrikk.
Det sier seg selv at i dette siste avsnittet
av Charles Kents utvalg har Eugenia
Kielland måttet omredigere og fylle ut,
og hun har fortstått å gjøre det slik at den
kunstneriske helheten vinner ved det. Med
det større overblikk som Eugenia Kielland
har hatt, har hun kunnet gi de eldre
lyrikerne en mere fullstendig representasjon og
dessuten føye inn diktere som for tyve år
siden ennå ikke hadde vist et markert
fysiognomi. Med sin fine artistiske
inn-følingsevne har hun en sans for glidende,
harmoniske overganger fra det ene motiv
til det annet, som ikke gir Palgrave noe
etter.
Kapitlet »Mellomkrigstid» er helt ut
Eugenia Kiellands verk, og hun har lagt
det opp slik at det gir fulltonende uttrykk
for denne avgrensede epoken og dens
særegne mentalitet. Det åpner med Olaf
Bulls mektige universitetskantate som i
veldige kosmiske utsyn hylder vår tids
naturvitenskap. Denne naturvitenskapens
konsekvenser for menneskelivet er en av de
dype grunnakkorder i tidens stemninger;
et av hovedmotivene er protesten mot de
harde, teknikkbestemte rytmene i det
industrialiserte samfunnet, angsten for
maskinkulturen og det den dreper av natur i
oss. Olaf Bull, ■ Sigrid Undset og Rudolf
Nilsen elsker nok bygatene og deres
stem-ningsliv, men dypest inne er det det som
de der finner av natur, lysbrytningene på de
grå stenveggene, trærne i asfalten, de
ubebyggede knausene, som lar dem oppleve
poesien. Den snikende angsten for
kommende katastrofer gjør dagene for mange
til en pinefull ventetid hvor dådstrangen
ikke får utløp. Øverland har tolket det i
»Tjeneren»:
Mitt navn blev nevnt i natten.
Men da jeg med spente blikke
hvisket: Her er jeg, far!
sa han: Jeg ropte ikke.
Fremtiden synes stengt, derfor får
livsgleden i lyrikken ofte en feberglødende
intensitet, øyeblikket må leves til siste dråpe,
i kjærlighet, i smerte, i den dype hvilen i
naturen. Bare i det innerste menneskeverd
finner dikterne trøst og fremtidshåp, og nå
som til alle tider gir naturen symboler til
tanken. Skjæraasen synger i »Trysilvegen»:
Hvor er jeg? Men gi meg en koie
mot verdens palasser av smuds.
Av skog er jeg kommet. Det roper:
Som skog skal du være. Og sannelig,
sannelig: Røsten er Guds!
Hos Nordahl Grieg får ordet »fedreland»
207
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
