Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Henrik Wergelands innsats for å skaffe jödene adgang til Norge. Av Oskar Mendelsohn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oskar Men dels oh n
de övrige kapitler i mangt og mye en
detaljert bearbeidelse og videreføring av de
momenter han har pekt på i
grunnlovsforslaget. Under kapitlet om fordommene
kommer han inn på årsakene til at så
mange joder driver handelsvirksomhet.
Videre kommer han inn på jödenes
nasjonalitet og deres forhold til staten og de övrige
borgere, bl. a. rabbinernes domsmyndighet
i stater der jödene ennå ikke fikk nyte
vanlige borgerlige rettigheter og ble beskyttet
av landets lover. Wergeland betrakter
ikke jödene som en egen nasjon, men först
og fremst som en religiös gruppe. Han
kritiserer de jöder som sorger for sin egen
emansipasjon ved å gå over til
kristendommen, der dette er den eneste mulige
vei. Men enda mer fordommer han slike
lovbestemmelser som gjör dåpen til
betingelse for adgangen til landet og dermed
også til fulle borgerlige rettigheter.
Religion og statsborgerretter hörer til to
forskjellige områder. Dernest kommer han
inn på tiltak som j ödiske rikmenn har satt
i gang til fordel for fattige og for å fremme
opplysning og dannelse. Under kapitlet
om Danmark pointerer han at den j ödiske
filantropi ikke bare kommer j ödiske
institusjoner til gode, men at jödene også
har stöttet en rekke kristne institusjoner.
Hans kapitel om jödene i Danmark
inneholder også en rekke opplysninger om de
danske joders borgerlige stilling og deres
innsats på ulike områder. Deretter fölger
et kort kapitel om de svenske joder. —• Det
vil före for vidt å gi et referat av hele
skriftet, men av kapiteloverskriftene får
vi visse antydninger om innholdet: »Tydske
Sofismer», »Moralske Fortrin hos Joderne»,
»Den offentlige Mening».
Under arbeidet med »Indlæg i
Jöde-sagen» hadde Wergeland sökt opplysninger
utenlands og kommet i kontakt med jöder,
bl. a. med legen, Dr. Steinheimer i Altona
og juristen, Dr. Riesser i Hamburg. Han
nevner spesielt Dr. Riessers artikler i
tidsskriftet »Der Jude, ein Journal fiir
Gewissensfreiheit». Han skaffet seg også
kateket A. D. Cohens bok om »De mosaiske
Troesbekjenderes Stilling i Danmark forhen
og nu» (utgitt i Odense 1837). Han sörget
for at noen eksemplarer av denne boka ble
fordelt mellom stortingsmennene.
Tidsskriftet »Brage og Idun» inneholdt i
nytt-årsheftet 1840 en lang artikkel som bygger
på Cohens skrift. I samme nummer stod
Grundtvigs innleg om jödenes valgbarhet
til det danske folkeråd gjengitt. Dessuten
inneholdt dette heftet en annen lengre
artikkel om jödene og Wergelands eget
fullstendige grunnlovsforslag. Wergeland
kjente til artiklene, for i mai 1841 ble han
debitert hos Cappelen i Christiania for
dette heftet, altså tre måneder för »Indlæg
i Jödesagen» kom ut. Men aller viktigst
for hele hans arbeid med j ödesaken ble den
brevveksling som kom i stand mellom
Henrik Wergeland og svenske jöder. Her
kan en vise interesserte til bind V, 1. av
den fullstendige Wergelandsutgaven (Oslo
1930), til professor Valen tins artikkel i
»Ord och Bild» 1923, hans kapitel om
»Henrik Wergeland och de svenska judarna» i
»Judarnas historia i Sverige» og til
professor Seips utredning om »Henrik
Wergeland og jödene i Sverige» i »Edda» bind
XXVII (Oslo 1927).
Kontakten med de svenske jöder må ha
kommet i stand kort etter at Wergeland
hadde levert inn sitt grunnlovsforslag til
Stortinget. I »Morgenbladet» for 18/1 1840
finner vi nemlig offentliggjort i norsk
oversettelse et brev som Wergeland hadde
mottatt fra Mosaiska Församlingen i
Stockholm, i anledning av grunnlovsforslaget.
Brevet er undertegnet av A. L. Lamm,
L. Meyerson (i »Morgenbladet» stavet
Meyersane), M. A. Jacobsohn, James Assur,
John Leman og D. M. Lublin.
Men det var först sommeren 1841 at
korrespondansen mellom Wergeland og de
svenske jöder tok til for alvor. Wergeland
596
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
