Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Henrik Wergelands innsats for å skaffe jödene adgang til Norge. Av Oskar Mendelsohn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wergelands
innsats for jödene i Norge
enkelte joder komme til Norge med
leide-brev for et kortere opphold. I 40-årene
tolket departementet også loven slik at
portugisiske joder (d. v. s. joder fra
Holland og Spania vesentlig) fritt kunne slå
seg ned. Men ikke engang portugisjöder
tok opphold her så lenge forbudet i
grunnlovens § 2 stod ved makt.
Forut for Wergelands grunnlovsforslag
går en lang grunngiving. Wergeland gir
eksempler på jödenes emansipasjon i flere
land som til ulike tider hadde undertrykt
jödene. »Norge har ogsaa ved sin passive
Forurettelse mod Joderne at deeltage i
den store Forsoning, som maa foregaae
mellem Kristne og Mosaiter. Og her
tilkommer det de Kristne at række Haanden
först.» De land som hadde emansipert
jödene, hadde ikke hatt grunn til å angre
på dette skritt. — Wergeland tar så fatt
på de fordommer som gjör seg gjeldende
overfor jödene. Disse er til dels av religiös
art, dels gjelder de jödenes karakter.
Wergeland nevner jödenes ulyst til å gå
over til kristendommen. Hvorledes skulle
jödene föle seg tiltrukket av
kristendommen, spor Wergeland, når de personlig
får föle hvorledes de kristne dyder gir seg
til kjenne overfor dem. »Men lad Jesu
Kristi Mildhed aabenbare sig for hans
Landsmænd igjennem Tolerants og
retfærdige Indrømmelser —■ denne Tale ville de
forstaae.» Opp mot de laster en påstår
er typiske for joder, setter han j ödiske
dyder som brorskapsfölelse og hjelpsomhet,
og karakteriserer jödenes familieliv som
mönsterverdig. Men foruten å gripe saken
an fra et religiöst og moralsk
utgangspunkt legger Wergeland i noen grad også
an et økonomisk synspunkt. Det jödiske
innslag vil lede til en raskere utvikling
innen landets næringsliv. Men det moralske
krav om toleranse er det viktigste moment.
Han avslutter sin lange grunngiving med
å peke på budet som krever »Gjör mod
andre, som Du vil have gjort mod Dig».
Stortingets president, sorenskriver
Sö-renssen, tok opp Wergelands forslag som
sitt eget. Det ble referert i Stortinget 28.
juni 1839. Etter gjeldende bestemmelser
kunne det först realitetsbehandles i 1842.
Wergeland nyttet disse årene til å sette
seg nærmere inn i hele spörsmålet. Det
gjaldt å skape en opinion til fordel for
forslaget. Det skjedde gjennom hans mange
avisartikler de følgende år og gjennom hans
opplysningsskrift »Indlæg i Jödesagen»,
som kom ut i august 1841. Selv den dag i
dag tor en regne dette »Indlæg» til de
skrifter som har aktualitetens interesse. Det
forsyner oss med et vell av opplysninger
og argumenter som fremdeles er verdifulle
og burde virke overbevisende, selv om ikke
alle avsnitt vekker den samme interesse
som for 100 år siden.
Wergeland innleder sitt forord til
»Indlæg i Jödesagen» med disse lange setningene,
som utgjör typiske eksempler på
Wergelands stil:
»Dersom kristne Staters Politik var, hvad den
burde være, Kristendommens Anvendelse i stor
Maalestok imellem Folkene, og dersom
Ærbodig-heden for Jesus boede mere i Hjerterne end paa
Læberne, skulde et eneste af de mange Bibelsprog,
som lære Menneskekj ærlighed og Tolerance, og
hvoraf de bestemteste ere fra Jesu egen Mund,
være nok til at begrunde Afskaffelsen af den
intolerante Bestemmelse i Norges Grundlovs § 2,
sidste Passus, som banlyser den mosaiske
Troes-bekjendelse fra Norge. Skeer det, at der ikke
mangler Röster derfor, da vil ganske vist ogsaa
Religionens Stemme have været horlig i deres
Hjerter, og drevet dem dertil uden Hensyn til
de materielle Motiver, som ogsaa staa til Tjeneste;
og gaaer Sagen igjennem, da vil denne store
Handling blive regnet imellem K r i s t e n d o m m e ns
historiske Seire, ligesom Negeremancipationen,
de gjensidige Toleranceindrömmelser imellem de
Kristne Hovedkirker og Udvidelserne af
Folke-friheden ere bievne det.»
Det förste hovedavsnitt inneholder så
Wergelands fullstendige forslag til
Stortinget. Det annet kapitel har han kalt »Mod
Fordommerne». Det utgjör sammen med
595
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
