Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Amerika kommer!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
laget vaskemaskiner å legge om til mitraljøse-produksjon. Nå skulle bil-
fabrikkene bygge fly. Amerikas radioindustri sysselsatte 30 000 mann og
produserte årlig utstyr for 240 millioner dollars, bilindustrien laget biler
for 12 milliarder om året. I 1940 mente den kjente luftfartsmann T. P.
Wright, at for å bygge 50000 fly om året trengte en 800000 mann.
Vinteren 1942—43 hadde Amerika sikkert over to millioner flyarbeidere
av alle slags.
I løpet av høsten var flyindustrien fullt utbygd. For å lette flyproduk-
sjonen mest mulig ble det besluttet å bygge færrest mulig typer og la
flere gå ut av produksjonen. Boeing, Vega og Douglas-fabrikkene gikk
sammen om å bygge den fire-motors Boeing B-17F, «den flygende fest-
ningen». I løpet av 13 måneder var Fords kjempefabrikk i Willow Run
bygd ferdig. Den skulle sysselsette 80 000 mann og bygde et fly hver time.
Pengesummene som i denne krigen er gått til rustningsindustrien, kan ta
pusten fra noen og hver. For 1943 satte således Amerika opp et program
på 70 milliarder dollar, mot 42 milliarder 1 1942 og 12 milliarder 1 1941.
Tallet for produksjonen av fly var satt høyt i 1942 — 60000, men
U. S. A. nådde ikke mer enn 49000 fly av alle kategorier. Dette forholds-
vis lave tallet skyldtes blant annet at flyfabrikkene bygde større fly enn
beregnet, fly som det tok lengre tid å bygge. I november 1941 var pro-
duksjonen av militærfly 2250. I de siste fire månedene av året var den
kommet opp 1 5000 pr. måned.
Rustningsdiktator Donald Marr Nelson holdt ved nyttårsskiftet 1942—
1943 på at produksjonen for 43 ville komme opp 1 det dobbelte av det
foregående års, altså om lag 100000 fly. Hva der ligger bak dette arbeid
av organisasjon, kan vel de færreste sette seg inn i. Det er dessuten ikke
bare å skaffe flyene. Mannskapene, som skal fly dem og betjene dem
på bakken, trenges også i større og større skala. Det er her ikke tale om
hundrer eller tusener av menn, men hundretusener, ja, millioner.
I begynnelsen av desember (1942) opplyste general Henry H. Arnold
at det amerikanske flyvåpen hadde mer enn en million mann.
Vi på denne siden av havet har liten anelse om hva den amerikanske
flyindustri har prestert. Det vokste opp flyfabrikker med paddehatt-fart,
for ikke å si flyfart. Fabrikker med titusener arbeidere, fabrikker på
opptil 360 000 kvadratmeters golvflate, anlegg som er så veldige, at arbei-
derne må bruke biler for å spare tid når de skal fra den ene enden av
2 — På ørnevinger.
HAr
4. Tyske «Stuka» går til angrep. 5. Tyske fallskjerm-
goldater. 6. Amerikanske RIGG t full
krigsmaling. 7. Ut å den «løser luften. 8. Rotterdam
brenner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
