Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russerne på vingene — Stalins falker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[å
sett av krigen på østfronten. Mange har hevdet, at russerne lot være å
bruke flyvåpenet sitt fullt ut under vinterkrigen i Finnland for at ikke
verden skulle bli klar over dets slagkraft. Det skulle spares til større opp-
gaver og krafttak. Russerne ville med andre ord narre finnene og verden
forøvrig.
Da krigen mellom Sovjet-Russland og Tyskland brøt ut sommeren 1941
hadde en ventet at russerne ville gått til flyangrep mot Tysklands østlige
byer med en gang, men disse angrepene uteble til et senere tidspunkt i
krigen. Da ble Königsberg, Danzig, Berlin, Konstanza (i Romania) og
andre byer bombet, om enn ikke med så svære flyavdelinger. Sommeren
1941 må det russiske flyvåpenet lavt regnet ha vært oppe i 10000 fly,
foruten reserver, og sto antagelig på høyde med tyskernes kvantitativt.
Men ikke kvalitativt. Flere av typene var underlegne i fart og andre egen-
skaper. Flypersonellet var den gangen 8000 flygere og 200 000 mannskaper.
Disse tallene synes meget lave når en tenker på den voldsomme agitasjonen
foreningen Ossoviachim hadde drevet i mange år. Denne organisasjonen
drev utdannelse av flygere ved 1500 skoler, 2000 seilflyskoler og 9 skoler
som bare var for kvinner. Kvinnene spilte forresten en stor rolle under
krigen i Russland. Russiske kvinnelige flygere fløy således bombemaskiner
fra Alaska til Sibir og videre til deres baser ved fronten.
Det har ikke vært mulig å skaffe pålitelige opplysninger om Russlands
flyvåpen, men at det må ha vært av veldige dimensjoner framgår bl.a.
tydelig av oppgavene fra tysk hold over russernes flytap på østfronten.
Opplysningene fra førkrigstiden er svært ufullstendige, dels vill-ledende og
stundom direkte feilaktige. I 1940 ble det opplyst, at russerne for noen år
siden hadde hatt 250000 mann sysselsatt 1 flyindustrien. Men denne en
kvart million arbeidere framstilte ikke halvparten så mange fly som halv-
parten så mange tyske flyarbeidere. Russerne innførte så moderne arbeids-
maskiner, men det tok tid å få opplært dem i å bruke dem. Planen var i
1938 å øke flyfabrikasjonen fra 250 fly om måneden til det dobbelte. En
plan som selvsagt er helt antikvert 1 og med krigen. For 1939 ble for
øvrig tallet på fabrikerte fly anslått fra 500 til 1000 i flytidsskriftene.
Landet hadde da 74 større og mindre flyfabrikker.
Russerne bygde tidlig store fly, bl.a. fordi de ikke mestret motorene.
De måtte ha mange og mindre sterke motorer istedenfor få og sterke.
Således bygde de en seks-motors maskin, L-760. Senere så en virkelig
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>