Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dagen D., Timen K., or Klokkeslettet T.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mennene hadde til Maginotlinjen. Uken før invasjonen hadde Rommel
kalt strendene på Atlanterhavskysten for «slaktebenkene», men da mente
han det var de allierte som skulle slaktes for godt. Hitler hadde inspisert
Atlanterhavsvollen to dager før invasjonen og funnet «alt i orden». Det
tyske flyvåpenet var lamslått og kom ikke til seg selv på de første tolv
timene, men da var det for sent, og tyskerne kunne heller ikke sette inn
slike veldige mengder fly som de allierte.
Brubombingen til de allierte hadde gjort underverker, av 65 bruer over
Seinen var det bare en igjen! Forsyningene til tyskerne måtte ta sørligere
og atskillig lengre veier enn ellers.
Det var juni og sommer, sommer på mer enn en måte. Det ble med
ett sommer i alle nordmenns sinn. N.S.-folk gikk med dystre miner og
roernes rekker ble større og større. Frykten sto malt i forrædernes ansikter.
Folk trengte ikke å vente på aftennummeret tirsdagen den 6. juni for å
få greie på det store som var hendt, lavinen som var løsnet cg som ga
håp om at nå skulle det en gang bli slutt på elendigheten. De mange ulov-
lige radioene fortalte nyheten, og ingen kunne holde inne med hva de
hadde hørt. Vilt fremmede mennesker gikk rett på sine medborgere og
fortalte alle tiders nyhet. N.S.-folkene i Bodø — byen som tyskerne la i grus
i mai 1940 — ville evakuere, de trodde de allierte ville gå til angrep def en
av de første dagene. Den tyske kommandanten i byen måtte ta N.S./"ene i
nakken og be dem holde seg i ro. De hadde jo tyskerne til å forsvare seg!
Gleden lyste i alle sinn. Nå gikk-det an å leve! Nå kunne det ikke være
lenge igjen! Nå var da 1 hvert fall det store hjulet kommet i gang for
ramme alvor. Selv om det kunne se kritisk ut av og til, så var det enda
i gang. Og for fulle mugger. Det var ikke fritt for at vi lyttet ivrigere enn
noensinne. Kong Haakon holdt en optimistisk tale til oss fra London.
Hans konge-ord gikk fra munn til munn. — Vi er kommet et godt stykke
på veien, sa han bl. a. Men vi måtte ikke handle overilet i vår glede over
det store som var hendt. Vi fikk høre kloke råd, slik som var Kongens
skikk i de tunge fem årene. Statsminister Nygaardsvold holdt en rent pro-
fetisk tale i radio. Han sa til slutt:
— 7. juni 1905 var seirens dag, 7. juni 1940 var sorgens dag (dagen
da kampen i Norge ble oppgitt), 7. juni 1944 er troens og håpets dag, og
7. juni 1945 blir seirens dag. Da skal det norske flagget vaie over et fritt
Norge som ledes etter demokratiets prinsipper av vår folkekjære konge.
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
