- Project Runeberg -  På ørnevinger : glimt av flygningens historie 1940-1945 /
117

(1946) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Aviation
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Djevelens hylende hunder over London og Sør-England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

robotbomber, mens de allierte samtidig droppet 48000 tonn bomber over
Tyskland.

I løpet av ett år hadde V 1 og V 2-bombene drept 8000 personer og såret
21 137 hardt. Da det hadde gått en tid, meddelte Lloyds, at det var en
chanse av 60000 til å bli truffet av en robotbombe. Det var sikrere å vinne
i Irish Sweepstake, ble det sagt.

På militært engelsk hold ble det sagt om robotbomben, at det var Hitlers
siste og ynkeligste bedrageri overfor sitt folk. Man sammenlignet også de
tyske uttalelsene i 1940 om Londons utslettelse med propagandavrøvlet
i robotbombenes dager. Bomben skulle erstatte den tyske mangelen på fly,
flymannskaper, olje og kulelager. Våpenet var en innrømmelse av det tyske
luftvåpens kraftløshet og oppgivelse av troen på seieren, en fattig trøst
for de tyske hærer som viker over alt, ikke minst på grunn av manglende
flybeskyttelse.

Da V 1-angrepene satte inn, uttalte Churchill:

— En ting er jeg sikker på: London vil aldri bli beseiret. Den vil aldri
svike, og Londons evne til å triumfere over alle prøvelser vil lenge stå
som et lysende eksempel.

Churchill visste hva han snakket om, og han fikk da også rett.

Han fikk rett selv om tyskerne satte inn med enda et nytt våpen — V2.
Dette våpenet så ut som et vanlig prosjektil, men utstyrt med styrefinner.
V2 var atskillig større enn V 1, og hadde en lengde på 15 meter og en
vekt av 15 tonn. Finnene akter var utstyrt med ror som ble manøvrert
med servomotorer — omtrent som styremaskinen på en båt. Roret ble regu-
lert ved hjelp av radiomottaker. Maskineriet for framdriften besto av en
reaksjonsmotor i prosjektilets akterende. Drivmidlet var syre og sprit i
hver sin tank i projektilets midtparti. Syren utgjorde fem tonn, og spriten
ca. 3,5 tonn. Prosjektilet ble drevet opp i meget store høyder, og farten
var større enn lydens, som er 1200 kilometer. Det lumske ved V2 var,
at en ikke kunne høre den før den eksploderte, så den kom fullsten-
dig overraskende. I V2’s fremste del var sprengstoffet lagt — mellom et
og to tonn. V2 boret seg kraftig ned i bakken på grunn av sin veldige
hastighet.

Tidlig på vårparten 1945 landsatte de allierte lufttropper midt oppe i
V 2-basene i Holland, og der gjorde de et godt kup. I påsken slapp Eng-
land å høre eller se V-bombene. Etter hvert avskar de allierte flyene veien

117

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Sep 27 20:05:07 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ornevinger/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free