Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftkampene om det tusenårige riket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og sammen og dermed knekke tyskernes krigspotensial som Göbbels snak-
ket så høyt om ved hvert minste høve. I disse strøkene bodde det jo
også millioner av tyskere som sikkert med tiden ville få nervene på høy-
kant når de var mørbanket nok. Den tyske propagandaen påsto jo gang
på gang at det aldri skulle skje — aldri ville Tyskland kapitulere — og
når de allierte bombet Tyskland laget de bare ris til sin egen bak. Da
de allierte gikk over til bruk av større og tyngre flytyper, måtte tyskerne
følge etter, og forlot mer byggingen av Dornier 217 og Ju 88 og tok fatt
på framstillingen av den fire-motorers bombemaskinen Heinkel 177 som
kunne ta fire tonn bomber, men tyskerne kom for sent i gang. Slike store
fly trenger mer mannskap, lengre utdannelse, flyene tar lengre tid å
framstille, det går mer råmaterialer med, materialer som det begynte å
skorte på for tyskerne, trass i at de hadde røvet nær sagt hele Europa
og delvis Sovjet-unionen.
Blokaden til sjøs ble mer og mer effektiv. Forsvaret av Tyskland for-
langte også jagere. Trekkspill-flyvåpenet til tyskerne som de hadde flyttet
herfra og derfra og hit og dit ettersom de hadde bruk for det, fikk til
slutt for mange oppgaver å løse på en gang. I årenes løp hadde tyskerne
fått flere og flere fronter å passe på og forsvare, og de respektive lands
quislinger og de tyske generalene forlangte flere og flere fly til forsvaret
av de forskjellige landene. Frontene strakte seg jo fra Ishavet i nord til
den Pyrenéiske halvøy og Afrika i sør, og fra Ishavet til Stalingrad.
Distanseskiltene som tyskerne i sitt overmot hadde satt opp i Kirkenes
med Kirkenes—el Alamein etc., var ikke lenger så morsomme som i den
første tiden. Oppgavene ble for uoverkommelige, selv for tyskerne. Ge-
neral Dietl som regjerte Finnland, ba om flere fly, men fikk ingen. Han
omkom like etter under en flyulykke, hvis det da ikke lå sabotasje bak
fordi han hadde vært så freidig å spørre om disse flyene.
Det ble fra engelsk hold uttalt gang på gang at Tyskland skulle ned-
kjempes. Flyminister Sir Archibald Sinclair sa således ved et høve:
— By etter by i Tyskland skal bombes sønder og sammen inntil målet
er nådd: å ødelegge Tysklands muligheter for å føre krig. De intense
angrepene mot Kruppverkene i 1942 viste sine virkninger på østfronten
allerede høsten samme år. Den planerte økingen av den tyske flyindustrien
ble gjennom bombingen umulig å iverksette, trass i at tyskerne hadde
en rekke underjordiske flyfabrikker.
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
