- Project Runeberg -  På ørnevinger : glimt av flygningens historie 1940-1945 /
124

(1946) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Aviation
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftkampene om det tusenårige riket

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lyskastere og tilsvarende luftskyts, i Bremen hadde tyskerne 500 luft-
skyts o.s.v.

Det sier seg selv at Ruhrdistriktet var godt beskyttet. De allierte fly-
gerne kunne da også fortelle hvordan de måtte sno seg for å slippe
uskadd forbi luftvernets heftige ild. I de første årene måtte de ta særlig
hensyn til jagerne også, som var temmelig hissige i sine angrep. Luft-
vernet tok til allerede ute ved Nordsjø-kysten og fortsatte så innover i
landet. De angripende flygerne skulle så tilbake igjen etter å ha kastet
bombelasten, over alt luftvernet, kanskje forfulgt av jagerne. Svermer av
jagere, tall-løse lyskastere, skoger av luftvernartilleri gjør flygingen til et
inferno for de allierte flygerne, het det.

Det var ingen barnelek for de allierte flygerne å fly over Tyskland
eller tyskokkupert område. Men flygerne nådde gjerne fram, sendte sti-
finnerflyet inn for å markere målområdet, så kom bombeilysvermen med
sin dødbringende last. Snart var jagerne på vingene for å ta imot mot-
standerne, men det er ingen lek å angripe en bomber med dens sverm
av kanoner og mitraljøser og som kan skyte i alle himmelrommets vinkler.
Jageren har gjerne bare fastmonterte mitraljøser og må så å si bruke
hele flyet å skyte med. Jageren er blitt kalt flyvåpenets veps, og det er
noe 1 det. En veps er gjerne mennesket engstelig for, men det er ikke
alltid dens stikk er dødelig. Slik også med jageren. Selv om jageren
manøvrerer lettere enn bombeflyet, så er det ikke tilrådelig for den å
nærme seg bomberen for sterkt. Luftkampene varte ikke lenge, noen
sekunder eller minutter. Det gjaldt å handle med lynets fart, skulle en
oppnå noe. En ulempe jageren har i kampen mot bomberen er også den
at jageren må ned for å fylle ammunisjon når flygeren har skutt ut
ammunisjonen, og før flygeren kan stikke til værs igjen, er bombeflyet på
veien hjem — etter endt misjon.

I november 1940 brukte engelskmennenes Bomber Command for første
gang lynangrep pr. fly. Dette første angrepet gjaldt Mannheim, og etter
hvert ble de riktig store bombeflyene av Stirling, Lancaster, Halifax og
flygende festninger brukt for første gang mot mål i Tyskland. Etter hvert
økte angrepene som Bomber Command satte inn.

Planen var nå å bombe Ruhrdistriktets krigsindustri med Krupp-verkenes
veldige anlegg, transportmidlene, kullgruvene og stålverkene, kjemikalie-
fabrikkene, gassverk, fabrikkene til framstilling av syntetisk gummi sønder

124

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Sep 27 20:05:07 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ornevinger/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free