Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske prestesønnen som bygde et par hundre flyplasser i Stillehavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN NORSKE PRESTESØNNEN
SOM BYGDE ET PAR HUNDRE FLYPLASSER
LSTILLETHANET
D: sto sikkert ikke skrevet ved vuggen til L. J. Sverdrup i Sulen, at
han med tiden skulle bygge flyplasser ved Stillehavet under den
annen verdenskrig. Da krigen brøt ut var han sivilingeniør og visekonsul.
Krigen i Stillehavet ville avgjøre hvor vidt amerikanerne eller japsen
skulle få herredømmet der borte, og dermed slå fast om verden måtte
under de gules åk eller få leve sitt liv i frihet. Japsene hadde spredt seg
helt uhyggelig, det krydde av dem alle vegne. Nå skulle de kastes ut igjen.
Det ble et Sisyfos-arbeid. En av dem som hjalp til her var general L. J.
Sverdrup. Navnet Sverdrup har en solid klang i norske ører — det er nok
å minne om Eidsvollsmannen av samme navn, professor Harald Ulrik
Sverdrup, som også gjorde sin betydningsfulle innsats under krigen, da han
ga de allierte sikre tidevannsvarsler for invasjonen på flere viktige fronter,
og den tredje broren, direktør, oberstløytnant Einar Sverdrup, som satte
livet til i Norges frigjøringskamp under krigen på Svalbard.
General L. J. Sverdrup hadde noe slikt som 85 000 ingeniørtropper under
seg, og med slike folk kunne en jo få utrettet noe. Amerikanerne måtte ha
flybaser og marinebaser, det gjaldt å hoppe fra øy til øy, plukke dem én
for én. Det ble bygget noe slikt som et par hundre flyplasser — på Leyte,
på Luzon, på Ny Guinea og de mange andre stedene som vi allerede har
glemt navnene på. Da general Sverdrup og hans folk kom til Ny Guinea
fantes det ingenting der. De måtte rydde urskogen før de kunne ta fatt.
for alvor på selve plassen. Amerikanernes bulldozers veltet de største trærne
overende, og de ble slept bort. Som cement brukte de korall. De største
197
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
