Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske prestesønnen som bygde et par hundre flyplasser i Stillehavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eller om japsen ville finne den og ta den. Men det gikk. Det ble satt ut
vakter overalt, og det viste seg at de så og hørte bedre enn japsen. Japa-
nerne hadde i det hele tatt ikke den fjerneste anelse om hva amerikanerne
holdt på med. Plassene ble bygd på en dag eller to eller tre — eller det
kunne ta en uke med de største. De fleste plassene ble bygd med ganske
primitive metoder, og når en så dette arbeidet utført, forteller general
Sverdrup, så kunne en forstå hvordan det var mulig for de gamle egyp-
tere å reise pyramidene. Det var nok ikke alltid en hadde følelsen av å ha
det mektige, teknisk utstyrte Amerika bak seg når en så de arbeidsmetodene
en måtte gjøre bruk av. Mange steder ble det rullet ut stålmatter på plas-
sene — det gikk med hundretusener av tonn med slike matter. De ble
lenket sammen, en for en, og til slutt dannet de et eneste langt og smalt
teppe. Og så kunne flyene komme så mye de ville. Det ble brukt 2000
tonn stålmatter pr. plass. En Douglas DC-3 fraktet tre tonn slike matter
om gangen. Mot slutten av krigen ble det gjort bruk av aluminiumsmat-
ter, de var lettere i vekt, veide bare halvparten og var også greiere å be-
handle. Det hele var nærmest et regnestykke. En måtte regne ut hvor
mange fly det gikk med til å frakte så og så mange tonn matter. På den
måten regnet en seg til på timen når plassen kunne være ferdig til å ta
imot sitt første fly. Mange steder måtte Sverdrup og hans folk bygge kaier,
elektrisitetsverk og andre hjelpemidler før de kunne ta fatt på byggingen
av selve flyplassen. Og mens de holdt på kom japsene for å bombe dem, og
det gjorde de med fynd og klem!
I Moresby hadde de fått opp en kai, den bombet japsen, så var det å
støpe den opp igjen. Japsen kom tilbake, og slik kunne de holde det gående.
Det var ikke bare kaiene japsen bombet, selve plassene fikk sin omgang
de med. Og andre anlegg. En skulle tro det var helt nyttesløst å bygge
noe som helst. Men etter hvert fikk amerikanerne overtaket. Det var det
rene helvete å føre krig på disse øyene, inne i jungelen der ikke noe men-
neske hadde satt sin fot før. En måtte rydde seg vel, meter for meter.
Det grodde igjen bak dem nesten like så fort som de ryddet — det minner
om snøstormen på høyfjellet når den slipper seg løs for alvor. Og så var-
men og all sykdommen. Selv tok general Sverdrup av om lag 20 kilo, og
han hadde sannelig ikke så svært mye å miste fra før. Det var malaria,
og den kunne være så fæl, at en et sted i hvert fall kunne si at det var
4000 tilfelle pr. 1000! Ja, leseren vil steile, men det var tilfellet. Det vil
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
