Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Artikler - Oxford-bevegelsen og kirken. Av professor dr. Sigmund Mowinckel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det som hendte én. — Men her vil jeg ikke tale
utover min egen erfaring. Vi er alle bare på
veien; vi er mennesker som skal vorde. Derfor
spares vi hverken for fristelser, anfektelser, tvil
eller fall, vi så litt som andre mennesker. Men
vi vet at vi daglig må begynne på nytt, og vi
vet hvor vi skal søke hjelpen: i den daglige
overgivelse til Gud foran Kristi kors, i den dag-
lige tilegnelse av syndenes forlatelse, i opøvel-
sen i lydighet, i mottagelsen av Guds hjelp.
Jeg har ovenfor talt om Oxford-bevegelsens
forhold til skrift og bekjennelse. Jeg vil bare
understreke igjen det som er deres utgangs-
punkt: ingen skrifttro og ingen tankemessig
enighet med bekjennelsen hjelper noe som helst,
hvis ikke kristentroen, Gud selv i Kristus, blir
levende personlig erfaring. Er dette noe nytt?
Nei, vi har alltid visst det. Nu prøver vi så
godt vi kan å leve efter det, å få Guds hjelp til
at det skal bli virkelighet.
Til slutt også noen ord om bevegelsens for-
hold til den ytre kirke. For mig står det som
den største anbefaling for den, at den her er
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
