Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Artikler - Oxford-bevegelsen og kirken. Av professor dr. Sigmund Mowinckel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
helt uselvisk. Den vil hverken danne nye sam-
fund eller sekter eller organisasjoner, og den
ønsker ikke å leve på polemikk mot den offi-
sielle kirke eller overhodet på andres synder.
Den vil intet annet enn å vekke de enkelte
kristne i alle kirkesamfund til bevisst personlig
kristenliv, for at de skal gå hen og bli virk-
somme åndelige krefter hver på sin plass, i sin
krets og i sitt samfund. Derfor har også beve-
gelsen hittil slått broer over konfesjonelle og
organisatoriske og historiske motsetninger på
en måte som ingen for få år siden skulde tenke
sig muligheten av. Tenk på hvad dette vil si i
et land som vårt, hvor vi f. eks. — såvidt jeg
vet — har tre forskjellige komiteer for kristelig
enhet mellem kirkene, men som enda ikke har
kunnet bli enige om enhet sig imellem! — Sek-
ter har vi hatt nok av før, sekt- og avsperrings-
ånd og avstandsånd også, kort sagt av gjerder
og stengsler. Men Kristus har ikke satt oss til
å bygge stengsler eller til å kapsle oss inn i oss
selv, men han døde «for at de alle skulde bli
ett». De kristne skal være salt og surdeig der
hvor de er.
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
