Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Artikler - Oxford-gruppebevegelsen. Hvorledes har den kunnet utrette så store ting hos oss? Av J. S. Gjesdahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det samme, jeg må gjenta det også ved dette
’ punkt, var sagt så mangen gang før. Hvor ofte
har ikke prester preket over et tema som dette:
«Hver kristen en misjonær.» «Hver kristen en
menneskefisker.» Men der kom så lite ut av det.
Der syntes ikke å være riktig grobunn for dette
budskap. Måtte vi inn under trykket av en ver-
denskrise, måtte vi trues av en veldig avkristning
av vårt folk, måtte en ny morals lettsindigheter
forferde oss, før vi vilde høre og følge kallet til
almindelig kristen verneplikt? Nu blev det
demonstrert for våre øine gjennem disse Oxford-
gruppens menn og kvinner som var moderne
korsfarere. Nu ropte tiden på oss fra alle kanter
om i troens hengivelse å leve Kristus og forkynne
Kristus.
Vi blev grepet! Jeg er nu en gammel prest.
Men jeg minnes ikke i min tid å ha sett en slik
bevegelse blandt prester. Hvilken sinnets grepet-
het! Hvilket alvor hos dem som trådte frem med
sin bekjennelse av hvad der særlig hadde hindret
dem i å ha noen fremgang i sin prestetjeneste!
I en slik tid var der hjelp å finne for dem
som hadde følt sig avmektige og uduelige til å
få tak i sjelene, og som hadde kjent lengselen
efter å få rystet avmakten av sig og få ny kraft.
Der gikk elektriserende bølger gjennem deres
43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
