Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Artikler - Oxford-gruppebevegelsen. Hvorledes har den kunnet utrette så store ting hos oss? Av J. S. Gjesdahl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sjeler. De blev ydmyget, men også opløftet. De
fikk nytt mot. De så frem mot en ny solopgang
i sitt liv.
Og de som hadde våknet op av verdensrusen
og begynt å se sig om efter nye stier, de blev
ledet frem til kilden for det nye liv. De blev
fanget inn av Jesu sterke kjærlighet til syndere.
De blev løftet op til Guds faderhjerte. De fikk
næring for sin sjels hunger. Dagen var kommet.
Ikke var det nu tid til å sove. Op for å gjøre
Herrens gjerning!
Det var slike ting flere oplevet under sitt
samvær med Oxford-gruppen. Noe nytt av Guds
Ånd og liv! Gylne lysstråler inn i deres vanske-
lige og på mange måter mørke tid. Et vekkerrop
til de sovende. Et gå på! til de forsakte. En
håpets fane som smeller i den friske vind.
Bjørnson skriver i et av sine best kjente dikt:
«Og enn erobrer vi med Gud:
hver plett vi legger inn til aker,
hvert skib vår sjø i favnen tager,
hver barnesjel vi folder ut,
hver tankegnist som livet klarer,
hver dåd som øker og bevarer —
er en provins til landet lagt
og for vår frihet varig vakt!»
Det er vakkert. Det er ekte fedrelands-
kjærlighet.
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
