- Project Runeberg -  Peder Seier /
4

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4

fortælle ham andet! Naar det regnet om
kvel-dene, og vandet silrandt nedover ruten, og han
selv laa paaknæ tæt indtil, da saa han baade det
hvite og det sorte i Guds øine. Guds taarer randt,
fordi folk ikke vilde skikke sig som han vilde.
Peder prøvde altid være snildere efter en slik
ruskveirskveld. Om nættene trak han tæppet
godt over ansigtet forat øinene ikke skulde røre
ved hans ansigt. De var saa kalde og vaate, Guds

øine!––––––-

— —■ Aaja, det mankerte nok ikke paa, at Gud
holdt til her paa farmen! Som litentabb brukte
Peder at stiltre sig rundt et hjørne for ikke at
komme for braatt paa ham. De vaksne var saa
skvætne. Ikke sagt hvordan Gud vilde like saant.
Og Peder vilde ikke skræmme noen som var saa
snild. Han maatte være forfærdelig gammel nu.
Mor sa rigtignok, at Gud hadde ikke alder, men
hun forstod ikke alting heller!

––––Merkelig med Gud. At han som kunde

hvad han vilde, og bare vilde det som var godt,
ikke magtet at faa folk til at gjøre det han vilde?
Peder gik og bålet med denne floken saa længe
at han maatte gaa til mor og be hende hjælpe
ham greie den ut. Og saa blev det bare det
samme svar han hadde faat før, at det var for
at prøve dem.

Denne forklaringen slog bra til for en tid.
Sukkerkoppen stod borte i skapet, og Peder fik altid
saan urimelig lyst paa en bit naar han traf til at
være alene inde og husket koppen. Hvis han da
bare sanste sig itide, blev koppen staaende urørt.
Han kunde sætte sig paa en stol, bli sittende og
smile hemmelighetsfuldt, som til en der paa en
prik visste hvad han tænkte paa. Det hændte han
nikket til den andre, at han aldrig trængte tvile
paa ham. Da blev Peder saa god og lys i ansigtet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0008.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free