- Project Runeberg -  Peder Seier /
187

(1928) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

187

Skrikene kom fra et gammelt kraakepar som
hadde git sig til forlænge i storskogen ved en av
sjøene langt nord i Minnesota; idag tidlig da de
vaaknet og kjendte hvor kvast frosten stak, hadde
de faat som en tanke om hvad tiden led, og hadde
tat flugten. Men efterhvert som de fløi, steg dagen
fuldere; det bar ind i bløtt solskin og varm
høst-dimme. Gamlefar, som ledet, tok til at undres paa
om han ikke hadde drømt imorges; nu husket han
alt det fete aatet dernord, og gjorde et langt sving
vestover, stadig paa vagt efter stille skoger og nye
sjøer. Ikke før de første kvelddragene møtte ham,
kom han saapas til sans at han holdt ret kos.
Langt om længe steg noen unnagjemte
smaabak-ker op av landskapet under ham. Her gik det
kanske an at blunde til natten. I cornakrene rundt
omkring laa nok av mat for en tom tarm, dersom

en ikke var altfor hoga paa raat.––––Gamlingen

holdt lavt og stævnet bent paa. Med ett gjør han
et voldsomt braakast saa det bruser i fjærene; like
under ham staar to skikkelser, den ene en hest,
den andre —? Øinene hans blir røde av sinne;
han sætter i et rasende, arrig kra til gamla, at
her maatte hun akkurat passe stjerten sin, og der
— ser han det ene menneske bli til to!

Skrikene skar forfærdelig gjennem den stille
kvelden og ropte paa alt, om at høre godt efter,
for her gaar det ikke rigtig for sig!

Peder og Miriam sprat fra hverandre, naamne
av rædsel; det vildrende rare de hadde været inde
i, som hadde gjort dem sanseløse av drukken
glæde, var forsvundet — sporløst, uigjenkaldelig.
Noen graagustne bakkeknauser stod igjen; alt øde
og stygt, men saa sterkt lyttende at det mest var
uraad at puste. Indover prærien fra vest kom en
stor sol, blodrød og ophidset i synet, og spurte
hvad som gik for sig her.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:57:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pederseier/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free