- Project Runeberg -  Pelle Erobreren / II. Læreaar /
23

(1906-1910) [MARC] Author: Martin Andersen Nexø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

gøre Gængerne helt firkantede. Den var næsten ikke
til at træde, Bengta traadte mangen fin Træsko itu
for at være dig og dit Paafund til Maade.“ — —
Gaarden her var ogsaa som en stor Vugge, der
gik og gik i det glippende Maanelys, og da Pelle
først havde givet sig op i den, var der ingen Ende
paa alt det der steg frem af Barndomsaarene. Hele
Tilværelsen maatte frem og vakle over hans Hoved
som dengang, og Jorden maatte aabne sig til Af-
grunde overalt, hvor der blot var en mørk Plet.
Og Graaden silede ud — skæbnesvanger — og
overgød det hele, saa Kongstrup luskede bort som
en vaad Hund, og de andre slog sig onde og krængte.
— Og Lasse–––-ja hvor var Lassefar?
Pelle stod med et Sæt i Bryggerset og bankede
paa Døren til Pigernes Kammers.
„Er det dig Anders?“ hviskedes der inde fra, saa
gik Døren op, et Par Arme greb varmt om ham
og trak ham ind. Pelle stødte fra sig, hans Hænder
sank i en nøgen Barm — det var nok Lyse Marie
det!
„Er Karna her endnu?“ spurgte han. „Kan jeg
faa Karna i Tale?“
De var glade for at se ham igen, Lyse Marie tog
ham helt varmt om Kinderne — det var alt det
hun ikke kyssede ham ogsaa. Karna kunde ikke
komme sig af sin Overraskelse, saadan en Byføring
han havde. „Og nu er du saa Skomager paa Stadens
største Værksted––– jo vi har spurgt det, Slagter
Jensen har faaet det at vide inde paa Torvet. Og
stor er du blevet — og byfin! du bær’ dig godt du!“
Karna trak i Klæderne.
„Hvor er Lassefar henne?“ spurgte Pelle blot;
det tyknede i hans Hals, naar han nævnte Fade-
ren.
nja ja, giv nu Stunder saa skal jeg følge dig paa
Vej. — Saa galant du dog er blevet i Klæderne,
jeg kunde vist ikke have kendt dig igen. Hvad
roener du Marie?“
„Han er en sød Unge — det har han altid været,“

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 3 22:21:08 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/pelle/2/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free