Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utlandet lærer oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK TEKNO EON IE JENNOM 25 ÅR
Napoleon og mere illegale massemordere, Kameliadamen og
»lastens følger” var noe som trakk hus! Uten å skamme
oss over den uedle avstamning, må vi åpent innrømme at
her har de moderne museer, og ikke minst de tekniske,
lært mye om hvordan de skal gripe saken an når det
gjelder å få folket i tale.
Men denne propagandamessige, for ikke å tale om den
sosiale, side av saken skulle vente lenge med å komme
i forgrunnen. I hele det nittende århundre var det tek-
nikkens setrer og erobringer utad man hadde åpent øye for,
dens landevinninger innad ved øket menneskelighet var
ennå ikke blitt noe bevisst problem undtagen for de store
ånder og seere. Siste halvdel av det nittende århundre er
også de store verdensutstillingers tid, og de var ifølge
sakens natur vesentlig teknisk betonte. London og Paris
kappedes om å overby hverandre, og Eiffeltårnet, denne
gigantiske innvarsling av en ny måte å bygge på med
utgangspunkt 1 et nytt materiales egenskaper, står nå
ensomt og nyoppusset igjen mens det tilsvarende bud
om en ny tid, Crystal Palace i London, brente 1 1937. Slike
vidundere var ,,tekniske museer” gode nok, og i moderne
betydning av ordet. På en slående måte viste de for alt
folket den nye teknikks muligheter.
I 1857 hadde engelskmennene opprettet det tekniske
museet i South Kensington med slike uvurderlige klenodier
som James Watts originale maskiner, de første lokomo-
tivene og de første skibsmaskinene. Dette museet ble
også tidlig søkt av de mer fremmelige arbeidere, de som
hadde funnet faglig basis i den nye teknikken og ikke
sunket ned i det håpløse industriproletariats myr. De tok
ennog kone og barn med for å vise dem teknikkens vid-
undere og hvordan det hele var blitt til. Kensington-
museet har senere gjennomgått utviklingen i retning av
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
