Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utlandet lærer oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KUNSTEN Å TALE TIL FOLKET
rot i folkeforlyst-
elsen. Til opplys-
ningstidens inter-
esse for matema-
tikk og naturviten-
skap hos overklas-
sen svarte en uklar
nysgjerrighet hos
den store, uvitende
masse etter å læ-
re ,,vidundere” å
kjenne ved selv-
syn. Og da denne
trang ikke kunne
imøtekommes fra
de lærdes skrifter,
encyclopediene og
vitenskapsselskap- Oskar von Miller og direktør Per Kure.
ene, ble den utnyt-
tet av mer eller mindre løse eksistenser til å slå penger på.
Disse ,,utstillinger” eller panoptika som de kaltes, sto i
samme forhold til de regulære museer som fjelebodene og
gjøglerteltene stod til de fine teatrene. Der fant man
kalven med to hoder, perpetuum mobiler, halen av en
sjøorm eller kvinnen uten underliv. Når dette uvitenskape-
lige tullet dog fortjener å nevnes i denne sammenheng er
det fordi de har lært de moderne tekniske museene noe
helt vesentlig: kunsten å appellere til og tale til folket.
Det nytter ikke her bare med kold fornuft og tørr belæring,
nei en må kalle på fantasien og innbildningskraften. Og
hvor levedyktige disse gjøgleraktige raritetskabinetter viste
seg, det ser vi best av at en art av dem, det vi nå kaller
panoptikon, lever den dag 1 dag. Å få se voksfigurer av
De
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
