Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
recte est XXXIX, 52, 1 (lustris), quia ad fuisset auditur
princeps senatus lectus, ut V, 14, 3 comitia bienni’o
habita, i. e. per biennium bis, XXII, 7, II aliquot diebus
ad portas — multitudo stetit, XXIV, 28, 6
quinquaginta annis (i. e. aliquoties per L annosi expertam
amicitiam, XL, 28, 1 primis diebus, sole orto —
procedebant. III, 31, 2 dubitari potest, Livius ipse an librarius suo
biennio accommodaverit ad id, quod recte sequitur, toto
superiore lustro. In negativa sententia Livium ablativum
posuisse hi loci ostendunt: X, 27, 6, XXIV, 9, 7 et 15, 3 et 18,
7, XX\, 3, 9 et 32, 1, XXXII, 3, 5 et II, 6, XXXIV, 13, 8,
XLII, 58, 3; quare XL, 29, 2 quoque eum scripsisse puto,
quod apud Obsequentem est: sex mensibus nunquam
plu-visse.J) Quid denique inlersit, dicaturne die nocte que an
diem noctemque, Madvigius exposuit praef. ad XXXIII, 17,7.
Accusativus recte editur Liv. XXIV, 17, 7, XXVI, 9, 6, XXVII,
4, 12 et 14, restituendus est XXVI, 27, 5, ablativus recte editur
Caes. 15. C. 111, 11, 1, restituendus B. G. VII, 77, 11.
‘) [Cicero in sententia negativa ablativum habet pro Rose. Am. 7-4 et 79, Verr.
V, 86, pro Plane. 99, aecusalivum Verr. IV, 54, or. agr. 11, 83, pro Plane.
100, Att. X, 8, (j; nullo, quod videam, discrimine. IV in Cat. 7, PU1. VIII,
L’0 non credo pro punctum scribi potuisse puncto. O. S.]
Etymologisk forklaring af nogle pronominer i Nordisk.
Af Sophus Hugge.
I.
denne.
(jotisk er det eneste kjendte germanske sprog, som ikke
har fået dannet nogen særegen form for det pronomen, hvorved
der peges lige hen på gjenstande i udenverdenen, som ligge
nær for den talendes blik. Got. sa mase., so fem., pata neutr.
er både ‘den (han)’ og ‘denne’; det bruges både deiklisk, d. e.
viser lige hen på en gjenstand i udenverdenen (som ikke tidli-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
