Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Undervisningsplaner - Norsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
7. skoleår.
Lesning. Øvelser i å opfatte innholdet. Dispone-
ring av innholdet. Stille lesning.
Rettskrivning. Repetisjon. Øvelser i å bruke
ordliste.
Grammatikk. Apposisjon. Sammenligningsledd
og riktig bruk av personlige pronomener efter enn og som.
Litt om de viktigste setningsdeler som hittil ikke er behand-
let. Sammensatte og avledede ord. Repetisjon.
Stiler. Frie fortellende og beskrivende stiler. Enkle
forretningsskrivelser : ansøkninger, fullmakter, avertissemen-
ter og telegrammer.
Forklaringer og vink.
Lesning.
1. Å kunne lese er først og fremst å kunne opfatte inn-
holdet av en trykt eller skrevet tekst, dernæst å kunne
lese høit for andre. Det første (lesning som inn-
holdsopfattelse) har alle voksne daglig bruk for,
det andre (høitlesning) sjelden. Til 11—12 års-*
alderen skjønner de fleste barn best det de leser når de
leser høit, senere best når de leser lavt. Av dette følger
at i de 3—4 første skoleår bør man legge hovedarbeidet
på høitlesning. Senere bør man især øve elevene i stille
lesning. Å øve barna i å bruke stemmen riktig (stem-
mebruk) og i å uttale lyd og lydforbindelser riktig er
noget annet enn å lære dem å lese. Stemmebruk er et
hjelpemiddel for høitlesningen og bør særlig drives i de
2 første skoleår; senere bør man ta slike øvelser i sang-
timene, ikke i lesetimene.
Om barna skjønner det de leser, kontrollerer læ-
reren ved å samtale med klassen om lesestykket, og ved
at barna gjengir avsnitt av stykket eller hele stykket.
Undertiden er kontroll overflødig. Men oftest er
litt samtale eller en gjengivelse nødvendig. Barn op-
fatter ofte enkelte ting galt eller unøiaktig, og der kan
være noget i et stykke som barna nok på en måte for-
står, men som kan bli mere levende for dem eller virke
sterkere på dem når læreren samtaler litt om det. Men
samtalen må alltid være kort; det er boken som skal tale
til barna, ikke læreren.
N
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
