Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Undervisningsplaner - Norsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Q
23
Samtalen må gjelde det som er hovedsaken i styk-
ket (situasjonen, handlingen, stemningen, sammenhen-
gen). Fnkeltheter som ikke har betydning for det som
er hovedsaken, går man raskt over.
Læreren bør som regel ikke avbryte elevenes gjen-
givelse eller fremstilling hvis den er riktig fra innholdets
side. Sproglige feil bør han rette mest mulig efterpå
og samlet. På de laveste trin retter han varsomt og
bare det viktigste; senere stiller han efter hvert strengere
krav til korrekt sprogbruk (naturlig setningsbygning,
godt ordvalg, riktig bøining og uttale). Svar i fullsten-
dige setninger forlanger han bare når det faller naturlig.
På de øverste trin bør klassen ha øvelser i å gjengi
de vesentlige momenter i et stykke (forkortet gjengi-
velse) og i å dele et lengre stykke op i avsnitt og skrive
overskrift for hvert enkelt («disponering»). Av og til
bør elevene få holde små «foredrag», efter grundig for-
beredelse, om enkle emner med stoff fra en bok som er
lest utenfor skolen.
Å forklare ord og uttrykk på forhånd er å forklare
dem før de ennu har nogen interesse for barna. Ved
høitlesning bør man forklare dem enten under lesnin-
gen, efter hvert som man treffer på dem (men da gan-
ske kort, så sammenhengen ikke blir revet i stykker),
eller efterat avsnittet eller stykket er lest. Ved stille
lesning forklarer læreren dem efterat barna har lest hele
stykket igjennem. Ofte kan nogen av barna forklare
dem, og da bør de få gjøre det.
Å fortelle hovedinnholdet av stykket før barna
leser det, er rent galt. Det svekker interessen; barna
skal gå til ethvert stykke med forventning og spenning :
Hvad får jeg vite her som jeg ikke visste før? Og det
skal de mest mulig finne ut på egen hånd. Derfor bør
læreren som regel ikke lese op stykket på forhånd.
Undertiden må læreren gi en kort oplysning, f. eks.
av historisk eller geografisk art, før lesningen begynner,
forat barna skal kunne forstå stykket, og når klassen
skal lese et dikt, kan det ofte passe at læreren sier nogen
ord på forhånd for å sette klassen i den rette stemning.
Dikt bør barna alltid først lese stille igjennem før de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
