Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mette Mattisstua
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mette Mattisstua 15
tisstua, og de to enslige, fremmede sjeler kom
hverandre mere nær for hver tid som gikk.
Mette var nu så hjerteglad hun fikk bli boende
i stuen sin, og med Kari gikk det bra. Taus og
sky hadde hun vært til å begynne med, men
snild var hun og alt gjorde hun som Mette bad
om. Og Blidros trivdes som aldri før — var rund
og fet og blank i skinnet — klapp og god-ord
fikk hun støtt. Og melke kunde Kari og det til
siste dråpen; Mette hadde nok vært i fjøset og
kjent efter. Men Kari var bare litt for rundhån-
det med föringen, så det spørs om høiet strakk
til, når vårknipa kom — hun unte Blidros så
inderlig vel, må vite — Mette fikk nok ha et øie
med henne og rasjonere hvis det knep.
Stille og lunt gikk tiden, og Mette fortalte ofte
om han Mattis, hvor god og snild han var og om
hvor fredfulit han fikk gå bort. Næsten dagstøtt
var en av grannene innom og så at alt stod vel
til i Mattisstua.
En kveld Mette følte sig litt klein, hadde hun
helt sig litt nedpå sengen for å hvile, og da
skulde Kari koke kveldsgrøten.
«Ta av posen som står på øverste hylle,» sa
Mette.
Men hadde hun ikke tatt potetesmel og stam-
pet i gryten den stakkaren! Jo, den grøten blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
