Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Tor Bekken fikk følge til kirken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29 Da Tor Bekken fikk følgetilkirken
Men så var han overlag alvorlig og!
Han hadde slike forunderlige øine som så
tvers igjennem en! Å, nei, det nyttet ikke for
nogen å lyve for ham — og ikke kunde en sitte
og sove og drømme sig bort — å nei, en måtte
nok følge med — — ikke var det råd å
sluntre unda kirken heller, for jamen måtte en
kunne fortelle litt av den siste preken og, må
vite!
Tor syntes han hadde lært så urimelig meget
i den tiden han gikk for presten. — Livet var
blitt så forandret — likesom vakrere — rikere
og så meget alvorligere forståes — han hadde
fått et annet syn for ansvaret ved å leve — —
og så dette forunderlige «livet bakom døden»,
ja, det hadde han Tor mest aldri tenkt på før —
det var likesom så uendelig lenge til — så langt,
langt borte — presten snakket så ofte om «det
evige liv» — ja, best var det å gå veien med en
gang, så hadde en ikke så meget å angre på, når
en blev gammel, og det var jo målet det å nå
frem til Gud Faders (rone. — —= —
Ungdomslivet lå så lyst og vakkert for ham,
en fryd var det å være ung, frisk og sterk!
Men noget var det som tynget og tok bort litt
av gleden, — og ikke kunde han godt snakke
om det til nogen andre heller! — — Det var det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
