Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Turi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Turi 43
Hun undret så på hvorledes Daniel, Tollefs
gamle far i kårstuen, hadde det?
Minnene fra ungdommen strøk forbi — —
Daniel, ja, han hadde i ungdommen et stridig,
trossig sinn — han var ikke lett å gjøre til lags —
— å, nei — så underlig alt blev styrt — — tenke
sig til — hun kunde ha sittet som gårdmanns-
kone på Bø — i rikdom og velstand — — — men
så hadde hun fulgt sitt hjertes stemme og giftet
sig med husmannsgutten — — —
Tro om Daniel var like stri til sinns nu?
Hadde han lært å bøie sig i livet?
Hun hadde hørt han var næsten blind — hun
vilde sende en hilsen med Turi, og jentungen
fikk lese høit for ham, som hun hadde brukt å
gjøre her hjemme — — kanskje Vårherre
hadde en mening med å sende Turi til Bø?
Endelig var dagen kommet da vesle Turi
skulde avsted. Hun skulde være på Bø et par
uker før de drog til seters. En stor trøst var det
at far hennes skulde komme med «Stjernkoll»
den dagen de skulde buføre og være med helt
frem til seteren, og han hadde lovt å se om
henne en gang ut på sommeren 08.
Det blev allikevel så underlig sårt å si farvel
til alle de små søsken. Hun håndhilste så voksent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
