Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Turi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Turi 47
og rekke i bua på stølen. Folk og fe hadde trives
så overlag godt, og sommeren hadde vært så fin
og varm.
Hver morgen hadde Turi fulgt kuene et stykke
op i fjellet, så de kom sig riktig i vei — og
hjemme på stølen hadde hun hjulpet med å
melke både ku og geit, rørt i ystekjelen, vugget
smørkjernen og mangt og meget, og var det
ikke noget særs å hjelpe til med, satt hun med
den vesle bundingen sin, hoser til henne sjøl —
og kortet tiden for Daniel med sitt muntre, lyse
snakk eller leste høit for ham av «boken».
Men nu lakket det mot mikkelsmess.
Det blev tidlig mørkt om kveldene, og kuene
hadde vært leie i det siste med å komme sent
hjem — — de skjønte jo også så inderlig vel det
snart bar ned i dalen, derfor hadde Turi de siste
dagene hait med sig nisteskreppen og gjetet helt
til kvelds. Det blev ofte så ødslig, og dagen var
så lang der hun gikk alene med kuene på fjellet,
og tok lengten henne altfor hårdt efter de der
hjemme i Bøslåtten, måtte hun legge armene
sine om halsen på «Stjernkoll», eller ta lam-
ungen sin i fanget og kjæle for den. «Blomma»
kalte hun den, for den var så nydelig vakker.
Det drøide så lenge før bølingen kom hjem
i kveld!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
