Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tobias Vassheia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 Tobias Vassheia
Alt hun hadde tenkt og sagt i formiddag, det
kom så sårt for henne.
Snart hadde man spist.
En liten stund fikk man da sitte sammen og
prate før man gikk til ro.
Det var mest presten og Tobias Vassheia
som snakket, hun satt og hørte på og strik-
ket. Tobias fortalte så meget fra livet sitt
— — om hjemmet oppe i fjelldalen — om alle
sine vanskeligheter — — det var så godt å
snakke ut med presten — — han tenkte å slutte
å reise nu — — fikk visst se å slå sig til hjemme
allikevel — — — det var forresten første gang i
alle disse årene han skulde få overnatte i en
prestegård — «me er ikkje vant med det», han
så på prestefruen med et takknemlig blikk.
Atter kom formiddagens ord og tanker og
gjorde henne skamfull.
«Nu må dere kalle mig «Tobias», både pre-
sten og frua, alle sier bare Tobias — og du sier
jeg til alle — til dig og frue.»
Og så lo de så inderlig godt.
Mange morsomme trekk fra hjembygden for-
talte han, trekk som viste hvor avsides og av-
stengt han bodde, og hvor små og fattige forhold
han kom fra. «Ja, når jeg nu skal reise hjem
igjen, så pakker jeg «snippen» i vadsekken, for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
