Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En underlig oplevelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En underlig oplevelse 85
og i det fjerne så vi havet. Når solen skinte og
det var midt på lyse dagen, ja, da var den gamle
haven med de av tuseniryd igjengrodde ganger
full av ynde, men når kvelden kom, og de dype,
sorte skygger la sig over det øde hus og den for-
sømte have, da raslet blad på tre og busk og
gjorde en uhyggelig til mote. Rundt haven var
bygget en veldig stenmur, den var så høi at ingen
kunde komme over den, og skulde man få noget
til å vokse rankt og rett i haven, måtte det ver-
nes for uvær og storm.
Folk fortalte at i de mørke netter kunde man
høre at stenmuren ramlet sammen, men næste
dag stod den der like fast og solid. Folk ymtet
også noget om at engang for lenge siden var
ørenseskillet mellem «spøkelseshuset» og nabo-
eiendommen blitt flyttet på.
Kloss innpå spøkelseshuset lå et småbruk, og
mannen der fortalte at når hans kjekke, kraftige
sønner, som alle för til sjøs, var hjemme på be-
søk, fikk han ingen av dem til å ligge i det rum
som lå så godt som vegg i vegg med spøkelses-
huset. Det var så urolig der, sa de — — de mente
det var «skrømt» — — men meget mulig det
bare var rotter som huserte! Ja, folk fortalte så
meget, men sikkert var det at huset var vanske-
lig å få bortleiet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
