Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vitnene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
33
Men regjeringens forhold kom her for første gang
offentlig fram. Det blir sikkert høve til å få nær-
mere greie på dette — i sin tid.
Da «minister» Hagelin ble ført fram som vitne
gikk det et rykk gjennom salen. Det var også en
temmelig skummel framtoning med et slu og på
samme tid indolent uttrykk, som er så karakteristisk
for visse samfunnstyper i folkedypet. Han hadde
valgt å få hukommelsestap i oktober, eller kanskje
det var november, 1944. Tross det lyktes det lag-
mannen ved en behendig eksaminasjon å få atskil-
lig ut av ham. Men når tampen kom til å lukte
svidd, kom hans omkved på syngende bergensk:
— Nei, det husker jeg ikke. Jeg kan ikke huske
det. Til det svarte lagmannen tørt: — Jeg synes
De husker ganske godt jeg. Når De vil. Denne
person var Quislings viktigste medhjelper i tiden
før og omkring 9. april. Han hadde bodd 25 år
i Tyskland og drevet som «agent». I hva slags
skumle affærer? tenkte folk. Og denne herre ble
først handelsminister, senere i Quislings annen makt-
periode innenriksminister! En mann som hadde
vært borte fra landet i 25 år! Lagmannen måtte
spørre hvorledes han med sitt ringe bekjentskap
til landet og dets administrative forhold kunne
påta seg en slik post, om han ikke syntes det var
rart.
Dette intermesso i dramaet var et av de komiske
innslag som hører til det fullbårne dramas teknikk.
Jeg gjengir det her etter Aftenpostens stenografiske
referat:
3 ,— P. Lykke-Seest.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
