Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Domsbegrunnelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
91
Den tyske legasjon i Oslo ble holdt helt utenfor
invasjonsplanene. Som nevnt var amtsleiter Scheidt
knyttet til legasjonen, men det er all grunn til å
tro at den ikke hadde rede på hans forbindelse
med tiltalte. I motsetning til tiltaltes meldinger til
Berlin om den mnorske regjerings ettergivenhet
overfor England og Frankrike, fremholdt legasjonen
at regjeringen ville gjøre det den kunne for å
verge landets nøytralitet.
Om tiltalte har fått noe sikkert tilsagn av Hitler
om den stilling han skulle få når okkupasjonen
var gjennomført, er noe uklart, men det har utvil-
somt vært tiltaltes og også riksleder Rosenbergs
forutsetning at tiltalte skulle få en ledende stilling
som statsminister. I sin dagbok 20. desember 1939
da tiltalte var på avskjedsvisitt hos Rosenberg,
skriver han:
«Vi trykker hverandre i hendene og kommer vel
først til å se hverandre igjen når aksjonen er lykkes
og Norges ministerpresident heter Quisling.»
Tiltalte har gjort gjeldende at hans virksomhet
utelukkende har bestått i at han har fremholdt for
tyskerne faren ved at England og Frankrike besatte
støttepunkter i Norge. At denne fare faktisk var
til stede mener han er godtgjort ved Paul Reynauds
nettopp offentliggjorte memoarer. Det tiltalte ville
oppnå ved slike henvendelser til Tyskland var,
sier han, å hindre at Norge ble krigsskueplass.
Men det var ikke hans mening å oppfordre tys-
kerne til å foreta invasjon før Frankrike eller Eng-
land hadde angrepet Norge.
Reynauds erindringer viser, etter rettens mening,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
