Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Domsbegrunnelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
Tiltalte har erkjent at han fant at dødsdommen
var urimelig i forhold til den forseelse Eilifsen
hadde gjort seg skyldig i. Hadde tiltalte stått fritt,
ville han ikke gitt sitt samtykke til fullbyrdelsen
av dommen.
Tiltaltes forbrytelse består her først og fremst i
at han ved å utferdige den midlertidige lov av
14. august 1943 gav en formell adgang til å dømme
Eilifsen til døden. Han visste hva loven skulle
brukes til og måtte være klar over at den var
åpenbart grunnlovsstridig. Dernest er tiltalte skyldig
i å ha unnlatt å hindre at dommen ble fullbyrdet,
noe han hadde adgang til etter den benådningsrett
han selv hadde tillagt seg. Den omstendighet at
rikskommissæren truet med at tyskerne under enhver
omstendighet ville skutt Eilifsen kan ikke unn-
skylde at tiltalte utferdiget den midlertidige lov
og unnlot å hindre fullbyrdelsen av den ulovlige
dom. Han måtte forstå at det for tyskerne ville
vært umulig å finne et rimelig grunnlag for å hen-
rette en norsk politiembetsmann som hadde begått
en bagatellmessig forseelse overfor sine norske
overordnede. Hadde tiltalte nektet å lystre tyskerne
i deres forlangende om at han grunnløst skulle
bidra til å drepe en landsmann, er det overveiende
sannsynlig at han ville reddet Eilifsens liv. Retten
har inntrykk av at tiltalte i dette som i så mange
andre tilfelle føyet seg etter tyskerne for å bevare
sin stilling. Etter det retten har ansett bevist om
dette forhold har tiltalte forsettlig medvirket til
mordet på Eilifsen og vil bli å dømme etter straffer
lovens $ 233.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>