Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Domsbegrunnelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
107
taltes forhold må bli å straffe etter straffelovens
$ 239.
Lagmannen og domsmann Belle finner
at tiltalte etter det kjennskap han må ha hatt til
jødebehandlingen i Tyskland, også har vært seg
bevisst at flere eller færre av jødene ville bli ført
i døden, når han satte sin aksjon mot dem i verk.
De stemmer for at tiltalte i dette punkt dømmes
etter straffelovens $ 233.
Politifullmektig Eilifsen ble skutt den 16. august
1943 etter dom av særdomstol som var nedsatt
med hjemmel i «midlertidig lov av 14. august 1943
om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigs-
tid». Etter denne lov ble politiet betraktet som en
del av rikets væpnede makt med den følge at krigs-
artiklene i den militære straffelov kunne anvendes,
da det samtidig ble fastslått i loven at Norge var
i krig med Russland. Eilifsens forseelse var at
han den 9. august hadde nektet å bistå ved arre-
stering av to unge piker som var utskrevet til ar-
beidstjeneste. Dette forhold kunne etter den lov-
givning som gjaldt på gjerningstiden bare straffes
som en forseelse med bøter eller tjenestens tap.
Ved den av tiltalte utferdigede lov ble det åpnet
en formell adgang til å behandle forholdet som
krigsforræderi etter militære straffelovs krigsartikler
$ 80, hvor straffen går like til dødsstraff.
Tiltalte har fremstilt det slik at rikskommissær
Terboven forlangte dødsdom og tilkjennegav til-
talte at Eilifsen ville bli skutt av tyskerne, såfremt
de norske myndigheter ikke gjorde det. Rikskom-
missæren truet også med andre represalier.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
