Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
motbydelige og triste farve i dette maleri. En følelse av
den dypeste motbydelighet fôr et øieblikk over den
unge manns fine trekk. Han var nettop en meget
pen mann, han hadde smukke, mørke øine, var
dunkelblond, av vekst høiere enn middels, slank og velvoksen.
Men snart henfalt han like som i dyp ettertanke, ja,
rettere sagt, han sank likesom hen i en slags dvale,
og gikk videre uten å legge merke til omgivelsene,
ja, uten å ville legge merke til dem. Av og til mumlet
han noget for sig selv på grunn av sin vane til å holde
monologer, som han nylig har tilstått at han gjorde.
I dette øieblikk var han sig også selv bevisst at hans
tanker undertiden var forvirrede, og at han var meget
svak: det var nu den annen dag som kan næsten ikke
hadde spist noget. Han var så dårlig klædd at en
annen som endog var vant til det, vilde skamme sig
for å gå ut på gaten om dagen i slike filler.
Forresten, kvartalet var et sådant at det var vanskelig
å forbauses over nogens drakt. Det nære Høitorv,
overfloden av de velkjente vertshus og særlig arbeider-
og håndverksbefolkningen, som er sammenhopet i disse
gater og smugg, som ligger midt inne i Petersburg,
gjorde det almindelige panorama broket. Her fikk
man se sådanne subjekter, at det vilde ha vært
rart å forundre sig om man møtte en annen figur.
Men så meget ondskapsfullt hat var opsamlet i den
unge manns sjel at han tross sin undertiden
ungdommelige ømfintlighet, aller minst skammet sig over
sine filler. En annen sak var det når han møtte
bekjente eller fordums kamerater. Han ønsket
overhodet ikke å møte dem. Men imidlertid, når en
drukken mann som på denne tid kjørte henad gaten, uvisst
hvorfor og hvordan, i en svær tom bondekjerre,
forspent med en stor arbeidshest, ropte til ham, idet han
kjørte forbi: «Hei du, tyske hattemaker!» og pekte
på ham — stanset plutselig den unge mann og grep
krampaktig til sin hatt. Hans hatt var høi, rund, en
tømmermannshatt, aldeles slitt rød, full av huller og
flekker, uten brem og på den hesligste måte trykket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
