Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ned til siden. Men det var ikke skam, men en ganske
annen følelse, noget likt skrekk, som grep ham.
«Jeg visste det!» mumlet han forvirret, «jeg tenkte
det nok! Dette er det verste! Se, en slik dumhet,
den usleste ubetydelighet kan forderve hele planen.
Ja, en altfor iøinefallende hatt ... latterlig og derfor
også iøinefallende ... til mine filler behøves absolutt
en lue, en gammel pannekake og ikke dette misfoster.
Ingen går med slike, man legger merke til dem i en
versts avstand, man husker dem ... det er det
viktigste, man husker dem igjen, og man er forrådt. Her
må det være noget som er mest mulig ubemerket —
småting, småting det er det viktigste! Se disse
småting er det som alltid ødelegger alt...»
Han hadde ikke lang vei å gå. Han visste endog
hvor mange skritt der var fra porten i hans hus:
akkurat syv hundre og tredve. Han hadde en gang
talt dem da kan gikk derhen og tenkte på sitt
forehavende. Den gang trodde kan ennu ikke på sin plan,
men bare ophisset sig selv ved dens stygge, men
forføreriske frekkhet. Men nu, en måned efter, begynte
han allerede å se anderledes på det og tross alle
tirrende monologer om sin egen kraftløshet og
ubesluttsomhet, vennet han sig likesom uvilkårlig allerede til å
anse den «uhyggelige» fantasi som et foretagende
uaktet han stadig selv ikke trodde på det. Han gikk
endog for nu å gjøre en «prøve» på sin plan, og for
hvert skritt vokste hans sinnsbevegelse mer og mer.
Med beklemt hjerte og nervøs skjelven gikk han hen
til et kolossalt hus, som på den ene side vendte til
kanalen og på den annen til gaten. Dette hus
hadde bare små leiligheter og var bebodd av alle slags
håndverksfolk — skreddere, snekkere, kokkekoner,
forskjellige tyskere, piker, små bestillingsmenn o. s. v.
Kommende og gående løp gjennem begge porter og
over husets to gårdsrum. Tre eller fire portnere
kadde tjeneste her. Den unge mann var meget
fornøid over at han ikke traff nogen av dem og slapp
straks ubemerket fra porten til høire hen til en trapp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
