Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjøre opmerksom på en særegenhet ved alle de
definitive beslutninger som han allerede hadde fattet i denne
sak. De hadde en underlig egenskap: jo bestemtere
de blev hos ham, desto hesligere, vanvittigere blev de i
hans øine. Tross hans pinefulle indre kamp kunde han
aldri et øieblikk tro på at hans planer lot sig
gjennemføre. Og om også det tilfelle skulde være inntrådt at
alt, til siste småting, av ham var definitivt undersøkt
og avgjort så der ikke var levnet nogen tvil, — så
hadde han, synes det, bestemt kastet alt over bord
som noget vanvittig, uhyrlig og umulig. Men der
var ennu en hel mengde av uavgjorte punkter og
megen tvil. Hvad det angikk hvor han skulde skaffe sig
en øks, så var han ikke urolig over en slik bagatell,
fordi intet var lettere enn det. Saken var den at
Nastasja, især om kveldene alltid pleide å være ute:
enten var hun gått til naboene eller i en butikk, og
døren lot hun alltid stå på vid vegg. Vertinnen var ofte
sint på henne for det. Derfor gjaldt det bare å gå
stille inn i kjøkkenet, når tiden kom, og ta øksen, og
så, om en time — når alt var gjort — gå inn og legge
den der igjen. Men her kom det ofte tvil hos ham;
la oss anta at han kom tilbake efter en times forløp
for å legge øksen på sin plass, og at Nastasja da var
kommen hjem igjen. Nu vel, han måtte da gå forbi
og vente til hun igjen gikk ut. Men så, om hun i denne
tid skulde ha fatt i øksen og begynte å lete og skrike
— da var her mistanke eller i det minste anledning
til mistanke.
Men dette var bare småting som han hverken hadde
begynt eller hadde tid til å tenke på. Han tenkte på
hovedsaken, men utsatte bisaken til den tid når han
selv var klar over alt. Men dette siste syntes å være
absolutt umulig. Således forekom det i det minste ham
selv. Han kunde f. eks. ikke forestille sig at han
no-gensinne kunde holde op å tenke, stå op og —
simpelthen gå dit . . . Endog hans prøve for nylig —
d. v. s. hans besøk i den hensikt for siste gang å
utforske stedet — hadde han bare gjort som et forsøk,
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
