Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utenpå at han holdt fast på noget med den hånd han
hadde i lommen. For to uker siden hadde han allerede
uttenkt denne hempe.
Da han var ferdig med dette, stakk han fingrene inn
i en liten sprekk mellem sin «tyrkiske» sofa og gulvet,
søkte i det venstre hjørne og trakk frem det pant som
han for lenge siden hadde holdt i beredskap, og som
han hadde skjult der. Dette pant var forresten i det hele
tatt ikke noget pant, men et rett og slett trestykke som
var høvlet glatt, av størrelse og tykkelse ikke mere
enn at det kunde være et sølv sigarettetui. Dette
trestykke hadde han tilfeldigvis funnet på en av sine
spaserturer i en gård hvor der i en fløibygning var et
snekkerverksted. Han hadde forsynt trestykket med
en glatt strimmel jernblikk — sannsynligvis et
bruddstykke av noget — som han en gang hadde funnet på
gaten. Han la begge stykkene, av hvilke jernstykket
var mindre enn trestykket, og bandt dem fast sammen
over kors med en hyssing. Derpå omviklet han dem
nøiaktig og elegant med rent hvitt papir og la det
sammen således at det var meget vanskelig å få op.
Han hadde gjort dette for et øieblikk å avlede den
gamles opmerksomhet når hun begynte å arbeide med
knuten, og på denne måte finne et gunstig øieblikk.
Jernplaten hadde han føiet til for tyngdens skyld, forat
den gamle ikke straks skulde gjette at «tingen» var
av tre. Alt dette var opbevart hos ham under sofaen
til tiden kom. Raskolnikov hadde neppe fått pantet
frem før der plutselig på gården lød en stemme:
«Klokken er for lenge siden syv!»
«For lenge siden! Min Gud!»
Han ilte til døren, lyttet, grep hatten og begynte
å gå ned sine tretten trin, forsiktig, lydløs som en
katt. Det viktigste var ennu igjen — å stjele en øks
fra kjøkkenet. Han hadde for lenge siden bestemt at
handlingen måtte utføres med en øks. Han hadde nok
en havekniv til å folde sammen; men han stolte ikke
på en kniv og heller ikke på hans egne krefter; derfor
var han definitivt blitt stående ved øksen. Her må vi
87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
