Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hver ånnen sykdom. Det spørsmål: er det sykdommen
som avføder selve forbrytelsen, eller ledsages selve
forbrytelsen ifølge sin særegne natur alltid av en slags
sykdom? — følte han sig ennu ikke i stand til å
avgjøre.
Da han var kommet til et sådant resultat, sluttet han
at der ikke hos ham personlig i denne sak kunde være
lignende sykelige forandringer, at dømmekraften og
viljen vilde være uforandret hos ham hele tiden under
utførelsen av hans plan, alene av den grunn at denne
hans plan ikke var nogen forbrytelse. — Vi vil forlate
hele denne prosess ved hjelp av hvilken han var
kommen til den siste slutning; vi har dessuten gått altfor
langt fremad ... vi vil bare tilføie at de faktiske,
rent materielle vanskeligheter ved saken overhodet
spilte en høist underordnet rolle i hans bevissthet. «Det
gjaldt bare å holde dem under hele sin vilje og
dømmekraft, og de alle vil i sin tid bli overvunnet når det
gjelder å gjøre sig bekjent med alle sakens detaljer
inntil den minste enkelthet». Men saken var ikke
begynt. Han vedblev å tro ennu mindre på sine
definitive beslutninger, og da timen slo, gikk det aldeles
ikke så som han hadde tenkt, men tilfeldig, ja, næsten
uventet.
En høist ubetydelig omstendighet bragte ham ut av
fatning ennu før han var kommen ned av trappen. Da
han kom forbi vertinnens kjøkken, hvis dør alltid stod
på vid vegg, skjelte han forsiktig dit inn for foreløbig
å orientere sig om vertinnen selv i Nastasjas fravær
var der, og hvis ikke om døren til hennes værelse var
godt lukket, så hun ikke skulde kunne se ham når han
gikk inn efter øksen. Men hvor stor var ikke hans
forbauselse da han plutselig fikk se at Nastasja denne
gang ikke blot var hjemme, i kjøkkenet, men endog
var beskjeftiget der: hun tok op av en kurv vasketøi,
som hun hengte på snorer! Da hun fikk se ham,
holdt hun op, vendte sig mot ham og så hele tiden på
ham mens han gikk forbi. Han tok øinene til sig og
gikk videre som han ikke hadde sett noget. Men sa-
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
