- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
107

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Der var ingen i trappen, heller ikke i portåpningen.
Hurtig gikk han gjennem den og vendte til venstre
ut på gaten.

Han visste meget godt, ja, han visste udmerket godt
at de i dette øieblikk allerede var oppe i leiligheten,
at de blev meget forundret da de så at døren var
åpen, den som nylig hadde vært stengt, at de så
lege-mene, og at der ikke gikk mange minutter før de var
klar over og med sikkerhet kunde slutte at morderen
nettop hadde vært der, og at det hadde lykkes ham å
skjule sig et eller annet sted, å smutte forbi dem og
flykte; de tenkte også på at han hadde holdt sig i den
tomme leilighet mens de gikk forbi. Ikke på nogen
måte vågde han å påskynde sin gang i nogen grad,
uaktet der til nærmeste gatehjørne var omtrent
hundre skritt. «Var det kanskje ikke bedre å smutte inn
i en port et eller annet isted og vente i en ukjent trapp?
Nei, det vil være en ulykke! Skulde han ikke kaste
øksen bort? Ta en drosje? Ulykke, bare ulykke vil
det være!»

Hans tanker var forvirret. Til slutt kom han til en
tverrgate. Halvdød bøide han inn i den. Her var han
halvt frelst, og han forstod det. Her var mistanken
mindre, dessuten gikk her mange folk frem og tilbake, og
han fortapte sig i mengden som et sandkorn. Men alle
disse kvaler hadde gjort ham i den grad avkreftet, at
han neppe kunde bevege sig. Svetten rant fra ham i
dråper; på halsen var han aldeles våt. «Han er full! Se
på ham!» skrek en mann da han bøide om til kanalen.

Det var dårlig bevendt med ham til å holde
sinns-likevekten; jo lenger han gikk, desto verre blev det.
Han følte dog hvorledes han plutselig, da han bøide
inn til kanalen, blev forskrekket over at der var så
lite mennesker, og at han lettere vilde bli lagt merke
til, så han heller vilde vende tilbake til sidegaten.
Uaktet han næsten holdt på å falle sammen, gjorde
han dog en krok og kom hjem fra en helt ånnen kant.

Han var ikke ved full bevissthet da han gikk
gjennem porten i sitt hus; i det minste holdt han allerede

107

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free