Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
«Å Gud, hvad skal jeg gjøre?»
Raskolnikov tok kroken av, åpnet døren. Intet
hørtes. Plutselig, uten å tenke på noget, gikk han,
lukket døren efter sig så fast han kunde og løp ned av
trappen.
Han hadde allerede steget tre trapper ned, da kan
plutselig hørte en sterk støi lenger nede. Hvor skulde
han gjøre av sig! Der var ikke noget sted, hvor han
kunde gjemme sig. Han vilde til å løpe tilbake op i
leiligheten igjen.
«Ha, den forbannede, for fanden! Hold ham!»
Med et skrik løp der en ut av leiligheten
nedenunder, han løp ikke, men næsten falt nedover trappen,
idet han skrek av full hals:
«Mitka! Mitka! Mitka! Mitka! Mitka! Den onde
ta-a dig!»
Skriket endte med gneldrende larm; de siste lyd
hørtes allerede ute på gårdsplassen; så blev alt stille. Men
på samme tid begynte nogen mennesker under høi og
ivrig samtale å stige op av trappen. Det var tre eller
fire av dem. Han hørte den unge manns klare
stemme. Der er de!
I fullstendig fortvilelse gikk han like imøte med
dem. «La komme hvad som vil! Hvis de stanset ham,
var han fortapt, hvis de lot ham passere, var også
alt tapt, de vilde kjenne ham igjen. De kom hverandre
nærmere; mellem dem var bare én trapp, — og
plutselig kom frelsen! Nogen skritt fra ham til høire var
en tom leilighet med dørene på vid vegg; det var den
samme leilighet i annen etasje hvor arbeidere holdt
på å male, og nu var de likesom på bestilling gått bort.
Det var visst dem som nylig var løpet ned med slikt
skrik. Gulvet var nettop malt, midt i værelset stod
et lite kar og en potte med maling og malerkost. I
et øieblikk var kan forsvunnet i den åpne dør og
gjemte sig bak veggen, og det var på høi tid. De var
allerede på samme trappeavsats. Så steg de under høi
samtale op og forbi ham til fjerde etasje. Han ventet
litt, gikk på tåspissene ut og løp ned.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
