Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gikk midt på broen, der hvor man kjører, og hvor man
ikke går — og skar tenner i sinne. Rundt om lød der
naturligvis høi latter.
«Det hadde han fortjent!»
«En eller annen fulas.»
«Naturligvis, han agerer full og kryper med vilje
under hjulene; og nu får han svare for det.»
«De driver forretning med det, høistærede, de
driver forretning med det ...»
Men i dette øieblikk som han stod ved rekkverket og
ennu så tankeløst og sint efter kalesjen som kjørte
bort, og gned sin rygg, følte han plutselig at en stakk
penger i hånden på ham. Han så op. En gammel
kjøb-mannskone med hodetørklæ og gjeteskinns støvler og
med henne en pike, sannsynligvis datteren, i hatt og
med grønn parasoll, sa til ham: «Ta den, lille far, for
Kristi skyld!» Han tok den, og de gikk videre. Det var
et tyvekopekstykke. Efter drakten og utseendet kunde
de meget lett ta ham for en tigger, en ekte
pengesam-ler på gaten, og at han fikk et helt tyvekopekstykke
hadde han sikkert piskeslaget å takke for, som hadde
gjort dem ondt.
Han trykte kopekstykket i hånden, gikk ti skritt
videre og vendte sig med ansiktet mot Neva i retning
av slottet. Himlen var aldeles skyfri, og vannet var
næsten blått, hvad der sjelden hender på Neva.
Katedralens kuppel, som ikke fra noget annet punkt
avtegner sig bedre enn når man ser den herfra, fra broen,
tyve skritt fra kapellet, strålte, og gjennem den
rene luft kunde man nøie se endog hvert eneste
ornament. Smerten efter slaget forsvant mer og mer, og
Raskolnikov glemte det snart. En urolig og ikke
ganske klar tanke beskjeftiget ham nu helt og holdent.
Han stod og så ufravendt langt borte i det fjerne.
Dette sted var ham særlig bekjent. Når han gikk til
universitetet, hendte det ham vanlig, oftest når han
var på veien hjem, at han kanskje hundre ganger
blev stående nettop på dette sted og betraktet
opmerk-somt dette i sannhet storartede panorama, og hver
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
